Rød Planet

Iver Aastebøl: Ingen retur til diktatur: bilder

Mon, 06 Feb 2012 11:55:06 +0000

På fredag var kontoret på tur: Demonstrasjon utenfor Slottet før statsråd, mot at Norge skal begynne å returnere asylsøkere til Etiopia og Eritrea. Begge to er land som i praksis er diktaturer, hvor folk forfølges for å kritisere myndighetene. Hadde vi hatt samme markering som fredagens der nede, ville vi risikert å måtte flykte fra forfølgelse og søke asyl i et annet land. Likevel mener Norge det er en god ide å sende folk tilbake dit. Det var forresten jævlig kaldt.

Iver Aastebøl: Pedersen bommer

Mon, 06 Feb 2012 09:22:20 +0000

På fredag kasta AUF-leder Eskil Pedersen seg inn i striden om "hore-ropingen" med et merkelig angrep. I gårsdagens Dagbladet fikk jeg et svar på trykk:

Overskriften skal selvfølgelig være "Pedersen bommer", ikke "dommer" som de har skrevet. Hele innlegget kan du lese her:

Eskil Pedersen angriper fredag 3.2 «unge menn på venstresida» for å kun være for likestilling når det passer vår politiske agenda, og ikke ta hore-ropingen mot Anette Trettebergstuen på alvor. Hadde Pedersen hatt rett i disse påstandene, ville jeg selvsagt lagt meg flat. Problemet er at Pedersen påstand ikke stemmer. Jeg har aldri betvilt Trettebergstuens historie, og kjenner heller ingen andre unge menn på venstresida som har gjort det. Selv ble jeg forbanna da jeg leste at hun hadde blitt kalt hore, og ga også uttrykk for at det var uakseptabelt. Påstandene om å spille sex-kortet kommer kun fra en person, Torgny Hasås. Han er middelaldrende LO Media-journalist, ikke ung mann på venstresida, og jeg er uenig med han. Derfor liker jeg dårlig å bli tatt til inntekt for hans syn.

Likevel delte jeg Hasås' kommentar på sosiale medier. Ikke fordi den stilte spørsmålstegn ved hore-ropingen, men fordi den tok et oppgjør med Marie Simonsens feilaktige framstilling av saken. Hun skrev i sin kommentar 30. januar at folk ropte «Hore! Hore!» så høyt at «de taktfaste ropene truet med å overdøve Annette Trettebergstuen». En slik framstilling stemte godt med Simonsens forsøk på å framstille LOs motstand mot vikarbyrådirektivet som irrasjonell og basert på frykt framfor fakta. LO hadde «mistet hodet», som hun skrev. I så fall ville en gjeng mannfolk som skriker «hore» i takt være en god illustrasjon på det. Men det var altså ikke sant. Det var et ukjent antall enkeltpersoner som skrek skjellsord.

På "begge sider" har det blitt drevet skittent spill i direktiv-konflikten. Blant direktivmotstanderne har noen ropt «hore!». Fullstendig uakseptabelt. Blant direktivtilhengerne har Marie Simonsen feilinformert og klistret enkeltpersoners handlinger på en hel gruppe. Også fullstendig uakseptabelt. Jeg mener det er riktig å slå ned på begge deler. Eskil Pedersen krever i stedet at jeg beklager noe jeg aldri har ment. Det er en oppfordring det er vanskelig å følge opp.

Anna Kathrine Eltvik: Ungdommen i dag

Mon, 06 Feb 2012 07:00:23 +0000

Mange i dag klager over hvor håpløse ungdommene er. Det er ikke noe nytt. Den kjente filosofen Sokrates som levde mellom 470-399 f. Kr og som ble dømt til døden for å ha villedet ungdommen og innført nye guder sa: «Barna nå for tiden er tyranner. De trosser sine foreldre, hiver maten i seg og tyranniserer sine lærere.»

Han kunne like gjerne sagt dette i dag som for 2500 år siden, for vi er fremdeles flinke til å rakke ned på den oppvoksende slekt. Enten bruker de for lang tid på badet, kler seg altfor uanstendig eller så sitter de altfor mye med internett eller PC-spill. Ikke har de folkeskikk lenger heller.

Barn og ungdom er som svamper når de vokser opp, og det er da også derfor man i dag har en utbredt oppfatning av at det er både arv og miljø som former dem. Flere forskere hevder sogar at opplevelsene et menneske har fra selv oppholdet i livmoren, er med på å bestemme hvilken personlighet de får. Hvem er det da egentlig riktig å klandre om podene utvikler seg på uheldig vis? Klandreleken er noe av det dummeste man kan holde på med. Albert Einstein mente at vi kan ikke løse problemer med samme tankegangen som skapte dem. Han hadde helt rett.

Divagenerasjonen som den kalles, får til stadighet høre hvor privilegert den er. De er født med sølvskje i munnen, og de har kommet til duk og dekket bord. Om noen skulle være så uheldig å komme i en form for krise, blir det raskt og av mange stemplet som luksusproblem av en sort. Dette er utidig og respektløst. Om de ikke er så flinke til legge frem sine frustrasjoner og bekymringer, så kommer en langt med å stille dem de rette spørsmålene.

Er det kanskje tøft å gå på en skole hvor det er for mye teori og for lite praksis? Vil en muligens bli stoppet av sine foreldre når en i en alder av 13 år ber om penger til leppeforstørrelse? Har de som styrer og bestemmer i kommunen hvor en bor tatt mobbingen som skjer i skole- eller idrettsmiljø på alvor? Er det lenge siden noen voksne har spurt hvordan en egentlig har det?

Alle tenåringer som har et noenlunde godt omløp i hjernen sin synes verden suger, og på mange måter har de helt rett. Det er dem som aldri stiller kritiske spørsmål eller som diskuterer man bør være mest bekymret for. Dette synspunktet er derfor dedikert de unge som orker å stå løpet ut, til tross for at de kan ha reelle grunner til å ikke drømme om en kjempelys fremtid.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Ove Bengt Berg: Uavklart om Buskerud-sjukehus, regjeringas Øvre Eiker-forslag er en avledning

noreply@blogger.com (Ove Bengt Berg) — Sat, 04 Feb 2012 08:59:00 +0000

Dette innlegget står på trykk i Dram-mens Tidende i dag:

Etter at regjeringa i 2010 skrinla Gullaug og fylkes-politikerne pekte på Drammen, har regjeringa nå kommet opp med et nytt alternativ. Bakgrunnen er åpenbart de betydelige økonomiske og politiske problemene for sjukehusene i Oslo, og de sterkt økende sjukehusutgiftene i hele landet. Det blir ikke lett for Drammen, bare 40 min med tog /bil fra Oslo, å få noe av disse knappe helsemilliardene.

Etter at et enstemmig fylkesting i Buskerud i flere år arbeidet for Gullaug, under trussel om eksklusjon for de som ikke stemte for Gullaug, skrinla regjeringa det i desember 2010. Formelt med begrunnelsen om kvikkleiren der, men reelt av de politiske konsekvensene en slik plassering utgjorde for eksistensen av sykehuset i Bærum. Og i stedet for å plassere alle bygningene planlagt på Gullaug inn rundt det nåværende området i Drammen, slik Drammen kommune utredet og la fram i 2005, ba Vestre Viken i 2011 utredet et mye større areal enn planlagt på Gullaug. Det skaper selvsagt motstand hos de som har vært så heldig å få kjøpt en billig bolig sentralt i byen og som de fortsatt vil ha som en liten landsby.

At regjeringa, og ikke Buskeruds egne politikere, peker på et alternativ lenger inne i Buskerud, og 25 km fra den største byen, er svært uvanlig. Regjeringene pleier jo ellers å holde seg unna initiativ i slike lokale plasseringsstrider. Her må åpenbart noen lokale stortingsrepresentanter med kanal til regjeringa ha snakka sammen, og de har antakeligvis konkludert med at et nytt sjukehus nær Kongsberg kan berges om sentralsjukehuset bygges i Hokksund. Jeg tror imidlertid mer at Hokksund-alternativet er en avledningsmanøver fra regjeringas side for gi optimisme og svekka motstand i Kongsberg — før sjukehuset der – og forslaget om Hokksund — får dødsstøtet.

Sannsynligvis finnes det ingen regjering som vil bygge et nytt sentralsjukehus i 10 til 20 milliarders klassen 4 til 6 mil fra Oslo sentrum. Det er vanskelig å forsvare i vårt langstrakte land. Men et avansert lokalsjukehus, uten psykiatri (som legges til Blakstad), kan forsvares. Miljøhensyn taler for at det må ligge der det bor flest folk i fylket: Drammen, fylkets bysentrum.

Iver Aastebøl: Faktafeil og folkeforakt

Fri, 03 Feb 2012 11:52:58 +0000

Har skrevet litt mer grundig om det såkalte "LO-bråket" og horeropingen mot Trettebergstuen:

Marie Simonsen i Dagbladet skrev 30. januar en kommentar som utløste bråket om den såkalte hore-ropingen. Kommentaren handler om vikarbyårdirektivet og starter friskt: «HORE! HORE! HORE! De taktfaste ropene truet med å overdøve Annette Trettebergstuen (...)». Nå viser det seg at det ikke var taktfaste rop, men trolig noe få enkeltpersoner. Er en sleivete faktafeil så mye å henge seg opp i? Ja. Det var en faktafeil med politisk agenda, og det oser av folkeforakt.

Simonsens poeng i kommentaren var at LOs motstand mot vikarbyrådirektivet er irrasjonell, basert på frykt framfor fakta og har gått over alle støvleskaft. LO har «mistet hodet», som hun skriver. I så fall ville en gjeng mannfolk som skriker «hore» i takt være en god illustrasjon på det. Derfor var nok dette en litt for god åpning på teksten til at det var verdt og sjekke om historien er sann eller ikke. For det er den ikke.

Jeg var selv på demonstrasjonen. Jeg hørte ingen taktfast roping av annet enn «Veto! Veto!». Filmklippet fra situasjonen viser også tydelig at Marie Simonsen har feil. Dagbladets kommentator har, bevisst eller ubevisst, tatt fantasien til bruk for å få virkeligheten til å passe inn i historien hun vil fortelle.

Jeg tror likevel Anette Trettebergstuen når hun sier at hun ble kalt hore, i motsetning til LO-journalist Torgny Hasås, som stiller spørsmålstegn ved historien og mener Trettebergstuen spiller «sex-kortet». På den måten stiller han seg på linje med alle dem som opp gjennom historien har bagatellisert og tvilt på kvinners opplevelser av seksuell trakassering. Det er pinlig. Hennes opplevelse bør ikke betviles, saken er alvorlig og uakseptabel. Men derfra til Marie Simonsens fortelling om en fagbevegelse som bruker seksuell trakassering som våpen i politisk konflikt, er det himmelvidt.

Simonsen er en kommentator som ofte har advart mot å tillegge en hel gruppe handlinger gjort av enkeltpersoner. Men det gjelder kanskje bare for asylsøkere, ikke for fagorganiserte? Hvis ikke hun beklager denne grove generaliseringen, havner hun i dårlig selskap.

Overtrampet blir ikke mindre hvis man tenker på hvem beskyldningene rettes mot. For hvem var de, demonstrantene som fylte Eidsvolls plass 18. januar? Det var fagarbeidere og lokale tillitsvalgte i LO, som engasjerer seg for å bedre arbeidsforholdene for seg og kollegaene (og dessverre noen idioter som ropte hore i tillegg). De organiserer folk langt nede i arbeidslivets makthierarki, dem som selv er mest utsatt for trakassering og hets på jobb. Skal man først anklage folk som selv har kjent trakassering på kroppen for å hetse andre, burde man være nøye på at anklagen holder vann.

At dette i det hele tatt fikk passere gjennom avisens redaksjon, er utrolig. Se for deg at en liknende historie hadde dukket opp, men med andre aktører: At Inga Marte Torkildsen ble pepet ut i debatt på NHOs årskonferanse, og idioter på første rad hadde ropt «SV-hore» til henne. Kunne Marie Simonsen i så fall fått seg til å skrive en kommentar om hvordan Torkildsen taktfast ble hetset av en full sal? Nei, og det er det to grunner til.

For det første har ikke Simonsen noen politisk agenda hvor en slik fortelling passer inn. For det andre ville hun sjekket ut historien om den kom fra NHOs årskonferanse, og funnet ut at det ikke stemte. Det ville vært umulig å forestille seg en gjeng norske næringslivstopper som roper «SV-hore» til en stortingspolitiker. Prøv selv. Det går ikke. Å forestille seg at en gjeng streikende arbeidere kan finne på noe liknende, var visst enklere.

Hvorfor det? Og hvorfor nå? I striden om vikarbyrådirektivet er det helt nødvendig for direktivtilhengerne å rakke ned på LOs troverdighet, siden de svekkes av å ha en meningsmotstander med stor troverdighet på arbeidslivsspørsmål og 870 000 medlemmer i ryggen. Da kunne ikke Simonsen dy seg når muligheten bød seg til å spille på fordommer om folk i arbeidsklær. Om organiserte arbeidere som en ubehøvla mobb som ikke kan kjempe politisk uten å gå over streken. Som ikke lytter til argumenter og analyserer fakta, men styres av frykt. De er ikke uenige, de har mista hodet. Og alle de er uenige med er horer. Det er her det begynner å lukte folkeforakt.

Folkeforakten er heldigvis kraftig svekket siden Marie Antoinettes tid, men kan fortsatt dukke opp mellom linjene når Marie Simonsen trenger det.

Innlegget ble opprinnelig sendt til Dagbladet på onsdag. Siden de ikke ville trykke det, og andre redaksjoner mente det hørte hjemme i Dagbladet, legger jeg det heller ut her i stedet.

Anna Kathrine Eltvik: Spørsmål til Filip Rygg

Thu, 02 Feb 2012 17:26:38 +0000

I dag skulle Filip Rygg stilles til veggs hos NRK P1 på grunn av luftforurensningen, og en journalist derfra inviterte meg og Leni Ravnøy Eriksen (Ap) til å tenke ut noen spørsmål til byrådet. Vi svarte selvsagt ja begge to, for Bergen by er ikke akkurat kjent for en god miljøpolitikk for tiden. Dessverre ringte aldri NRK, men mannfolk etter mannfolk som ivrig påsto at det var vedfyring og ikke bilene som skapte forurensning, fikk snakke uhemmet i vei.

Det provoserte, for senest i går gjorde forsker Ingvor Sundvor ved Norsk institutt for luftforskning det klart på nettsidene til nettopp NRK at det er bilene og ikke vedfyringen som lager mest giftutslipp i Bergen. Jeg bor selv ved Danmarksplass, og passer godt på å ikke gå nede i Bergensdalen når jeg lufter hunden min. Min bekymring er rettet mot alle de som ikke har valg, og som må gå i dette helsefarlige strøket og puste.

De menneskene som er helsemessig illest ute, er belastet med tapt arbeidsinntekt eller skolegang i tillegg til oppfølgingsutgifter som biter godt fra seg på apotek, hos lege eller på sykehus. Er det satt av penger i budsjettet til Bergen kommune til å gi disse erstatning, eller er det tenkt at folket selv må ta regningen for hodeløs miljøpolitikk?

Nyere forskning fra områder med mye forurensning over tid viser at svevestøvet kan påvirke sentralnervesystemet, og føre til hukommelsestap og lærevansker. Er det i den sammenheng tenkt at elevene på Åsratd videregående skole midt i giftlokkgryten skal få tilbud om full helsesjekk?

Med tanke på at det er ventet en befolkningsvekst på 100 000 mennesker i Bergen de neste tyve årene, hvorfor kjøpte da ikke byrådet større vogner til bybanen?

Dette var de spørsmålene jeg ville stilt Rygg som i beste sendetid fikk sitte å påstå at Bergen har den beste luften i Norge. Han kommer nok neppe til å svare, så NRK lot ham slippe billig.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Anna Kathrine Eltvik: Selbekk - en monstrumental dobbeltmoralist

Thu, 02 Feb 2012 14:02:19 +0000

Redaktør i Dagen, Vebjørn K. Selbekk, fikk hele fire sider i lørdagsutgaven av BA den 28. januar for å forklare hvorfor han fant det for godt å trykke karikaturene av Muhammed. Selbekk sin dobbeltmoralisme er ikke vare til å ta og føle på, den er monstrumental. Når trykket han sist en karikatur i Dagen av Jesus eller Gud?

I Andre Mosebok, kapittel 20 (vers 4), kan man lese at man ikke skal tegne bilder av Gud. Det er nok også derfor Selbekk ikke gjør det, for da ville han kommet på kant med andre kristne som er like radikale som ham selv. Det er som om de bibelske fortellingene om stein i glasshus og bjelken i eget øye har gått ham hus forbi til tross for deres sentrale posisjoner i kristen lære.

Selbekk synes at en må sette skarpere søkelys på islam, blant annet fordi Muhammed skal ha fullbyrdet ekteskapet med sin kone da hun var ni år gammel. Hvor kritisk stiller Selbekk seg til misjonæren og hordalendingen som nettopp fikk en dom på åtte års fengsel for voldtekt og overgrep av fire gutter i Argentina? Har Selbekk tenkt å trykke karikaturer av ham mon tro?

Etisk korrekt rugemaskin
Leder i KrF Knut Arild Hardeide rykket raskt ut i media da fylkesleder i KrFU Hordaland Emil André Erstad gikk ut og tok til ordet fordi voldtatte ikke burde få ta abort. Hardeide forsikret om at KrF respekterte voldtatte kvinners rett til å ta abort. Erstad fikk dog støtte fra redaktør i kristenavisen Norge i Dag, Finn Jarle Sæle, som attpåtil viste til at verdensopinionen var på deres side. Var det slik å forstå at redaktøren i Dagen kritiserte islam for kvinnesynet? Hvorfor forholder han seg da taus i forhold til trosfeller som reduserer kvinnekroppen til en etisk korrekt rugemaskin, uten rett til å bestemme over egen kropp og eget liv?

BA har det i sitt featurestykke travelt med å gjøre Selbekk til en likandes kar, og fremstiller en mann som liker mange muslimer og deres gestikulerende form for kommunikasjon. Han verdsetter til og med at de har annen mat enn brunost og fiskeboller. Det er de ekstreme utslagene av islam han ikke liker og ønsker å kjempe mot med nebb og klør. Så fikk vi altså det på det rene.

Nyttige idioter
Islam er en religion som i år 2000 hadde 1,2 milliarder tilhengere. Muslimer er som de fleste av oss vet delt opp i to grupper; sunni-islam og sjia-islam. Av disse menneskene, er det ytterst få som ender opp i ekstremistiske grupperinger. De aller fleste av dem er mennesker som vil leve i fred og ro, og i land som Irak og Afghanistan vokser undergrunnsbevegelser som vil ha ekte demokrati og kvinnefrigjøring seg større og større. Dessverre er flere muslimske land forbannet med gode naturressurser som Vesten vil ha, og da er det fint å ha nyttige idioter som Selbekk og co. Er det opplest og vedtatt at alle muslimer er noen svin, er det mer akseptabelt å okkupere eller bombe dem.

Ytringsfrihetens fremste begrunnelse er individets frie meningsdannelse. Den skulle sikre tankefrihet og at mennesker som tradisjonelt hadde vært underkuet andre skulle ha rett til å ytre sin mening. I ettertid har den blitt utvidet, og i dag er religionsfrihet vel så viktig som noe annet.

Den ble ikke laget fordi vi med paragrafer i ryggen skulle ha rett til å hetse religioner vi ikke likte selv, og den ble heller ikke laget fordi enkelte redaktører i religiøse tidsskrift skulle drive og rulle seg selv i en sørpe av selvgodhet og manglende selvinnsikt.

Selbekk og hans likemenn skaper bare større kløfter mellom «oss og dem», og er i praksis med på å gjøre situasjonen for mange muslimske kvinner verre enn den allerede er. Det går nemlig alltid mest ut over kvinner og barn når tilstandene der de lever blir preget av uro, krig og raseri.

Om jeg som feminist og kvinne støtter kvinneundertrykking i Allah sitt navn? Nei! Men fremfor å gjøre narr av et helt trossamfunn, rekker jeg heller frem hånden til alle de millioner av muslimer som i den arabiske våren har gitt beskjed om at de ønsker positiv forandring. De trenger bare at noen tror på dem og hjelper dem i gang – hånlige mørkemenn hjelper dem ikke et grann.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Iver Aastebøl: Dana Mahmoud vil jobbe, men får ikke lov

Thu, 02 Feb 2012 10:37:58 +0000

Rød Ungdom har i februar en kampanje for å gi asylsøkere og ureturnerbare mulighet til å jobbe. Før fikk nesten alle som søkte asyl arbeidstillatelse. Nå har regjeringa strammet inn sånn at langt under halvparten får. De tror de kan skremme folk vekk fra å søke om asyl, men så lenge det finnes krig, naturkatastrofer og forfølgelse vil folk søke asyl, og det har de full rett til. Da kan vi velge om vi vil behandle dem skikkelig og gi dem muligheten til å bidra gjennom jobb og skatt, eller om vi skal skape en ny underklasse uten rettigheter. Det første vil være i tråd med verdiene vi har bygget landet vår på, det andre vil være en oppskrift på fattigdom, menneskerettighetsbrudd og kriminalitet.

I løpet av kampanjen skal vi slippe flere filmklipp, hvor vi snakker med noen av dem som i dag nektes å jobbe pga regjeringas håpløst strenge regler. I første film intervjuer vi Dana Mahmoud:

Vil du lese mer om Danas historie, kan du sjekke ut dette.

Ronny Kjelsberg: Video fra Trondheimskonferansen 2012

Sun, 29 Jan 2012 09:33:19 +0000

Den siste helgen hvert år arrangeres "Trondheimskonferansen". Den største årlige grasrotmøteplassen for fagbevegelsen. Venstresida.net bringer selvsagt også i år video fra konferansen. Se klipp fra noen av de ulike debattene under.

EØS-debatt:

Pensjonsdebatt:

Fagligpolitisk time:

Som en avslutning, kan dere kikke på denne fantastiske musikalsk oppsummeringen av fjorårets Trondheimskonferanse, som ble presentert i år:

Ove Bengt Berg: SV i fall og endring: Slaget mot nynorsken - et omen?

noreply@blogger.com (Ove Bengt Berg) — Sat, 28 Jan 2012 17:52:00 +0000

Dyr og mennesker under hardt press handler i panikk. Sånn er det tydeligvis også med partiledere. SV har i de siste åra ført en politikk som har gjort det helt ugjenkjennelig. Mest kanskje for sin aktive militære støtte til vestlige imperialistiske eventyr i Afghanistan og Libya. Torsdag i denne uka fant SV-leder Kristin Halvorsen som kunnskapsminister ut at hun skulle markedsføre seg med et slag mot nynorsken. Hun påstod hun ville styrke nynorsken ved å ta bort sidemålsstilen og karakteren i sidemål, i praksis nynorsken. Kunnskapsminister Tora Aasland forsvarte SV og Halvorsen i underholdningsprogrammet Nynytt i NRK med at dette bare var et forslag fra Utdanningsdirektoratet som skulle behandles av Stortinget om ett år. Men den går ingen på. Dette er selvfølgelig bare forsøk på unnskyldninger etter det som det å svekke nynorsken ikke blei den vinnersaka Halvorsen hadde tenkt seg.

Men det er verre enn som så. For slaget mot nynorsken kan sees på som et eksempel på hvorfor SVs oppslutning faller. Halvorsen går imot SVs partiprogram med dette utspillet. Og får to fylkeslag i SV mot seg; Hordaland og Nord-Trøndelag. Det sier noe om hvordan hun tenker når hun skal skåre poeng ved å slå mot nynorsken: Dette gjør seg sikkert bra på bilmekanikerlinja på yrkesskolen på Sogn. Det er bare det at bilmekanikerne på yrkesskolen ikke stemmer SV uansett. Når partileder Halvorsen mener hun skal bygge partiet, velger hun en sak som mobiliserer motstand fra egne partirekker. Fordi hun ikke skjønner at det ikke lenger nytter å markedsføre partiet med individuelle medieutspill der partiorganisasjonen ikke har noen plass.

At et parti som SV slår mot deler av den mektige historiske motstrømsbevegelsen, som målrørsla er en del av, viser at SV har mista det politiske gangsynet. Hva blir det neste? Kamp mot norsk landbruk av typen Trygve Hegnar og Dagens Næringsliv? SVs overgang til å være et parti for norsk EU-medlemskap, kan ikke være langt unna.

SVs kamp mot nynorsken — et omen.

Anna Kathrine Eltvik: Bevisste kvinner og sløve likelønnsforhold

Sat, 28 Jan 2012 09:23:35 +0000

Nestleder i LO, Gerd Kristiansen, synes at man bør slutte å snakke om “frivillig deltid” når det kommer til kvinner i arbeidslivet. Hun mener begrepet ikke bare er misledende, men også at kvinner bør ta mer bevisste valg med hensyn til blant annet pensjonsopptjening.

Skilsmissestatistikkene alene forteller at Kristiansen har rett. Man bør som kvinne ikke regne med at mannen vil forsørge henne til evig tid, for sjansen for at han ikke bare skiller seg men også bytter henne ut med en annen og gjerne yngre modell, er rimelig stor. Hvor står man da til tross for at man har tatt seg av både hjem og familie i årevis? På så og si bar bakke.

Nå er det ikke bare det at kvinner muligens velger deltidsarbeid fordi de ikke tenker seg godt nok om som er et problem. Det er også et stort problem at de ikke får lik lønn for likt arbeid. I tillegg er mannsdominerte yrker gjennomsnittlige bedre betalt enn typiske kvinneyrker. Skal kvinner bli like sterke premissleverandører som menn, må hun altså ikke bare ta mer bevisste yrkesvalg. Samfunnet må via lønnsoppgjør passe på å legge ting til rette for at en sykepleier i full jobb vil ha like stor mulighet til å forsørge en familie som en nordsjøarbeider. Den dagen det skjer, finnes det nok få kvinner som vil finne på å sette seg selv bakerst i næringskjeden.

På trykk i Byavisen uke 4.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Anna Kathrine Eltvik: Bitter eller sjef i eget liv?

Thu, 26 Jan 2012 22:30:42 +0000

Bitter er ikke bare et adjektiv som beskriver en av tungens fem smaksløker, det er også et ord som man bruker for å beskrive sinnstilstanden til et heller misfornøyd menneske. Hvis man har vanskelig for å akseptere ting som har skjedd og lar smerte og skuffelse ta stor plass i sitt følelsesregister, kan folk i omkretsen oppfatte en som bitter.

Hvis det er riktig ille, velger mennesker rundt deg å holde seg unna. Selv om det er forståelig nok at man ikke vil ha den slags negativitet inn på sitt eget liv, er det medmenneskelig sett ikke det klokeste man kan gjøre. Hvis den som har opplevd skuffelse av en eller annen grad i tillegg blir isolert sosialt, blir vedkommende boende i en kokong av selvmedlidenhet eller skepsis. Det eneste som hjelper, er at man via sosiale og trygge relasjoner finner veien tilbake til en hverdag som er mest mulig normal, og da er isolasjon et dårlig sjakktrekk.

Nå er det ikke alltid så enkelte å forholde seg til bitre mennesker, for de har gjerne piggene ut og de benytter anledninger til å skremme folk vekk. De konstaterer som i selvoppfyllende profetier at man har all rett til å være skeptisk, for det er ingen som stiller opp når det gjelder. Det er om å gjøre at mennesker i ubalanse ikke lykkes med slike strategier. Vis at du bryr deg til tross for urimelig oppførsel.

Andre inntar en mer passiv form for trass. Man orker ikke tanken på å bli skuffet igjen, og utstråler så godt man kan at man er likegyldig og uinteressert. Likeglade mennesker slipper billigere unna, for de slipper å investere noe som helst av sine egne følelser. Viser man en form for interesse, våger man nemlig samtidig å gjøre seg selv sårbar, og det var sårbarhet som i første omgang gjorde at man opplevde en skuffelse. Uansett om man velger en passiv eller aggressiv form for avvisning i sin kommunikasjon med medmennesker, handler det i begge tilfeller om frykt. Frykt for å oppleve nye, vonde og store svik.

Hvis det finnes en Gud, har han garantert passet på å strø idiotene i verden jevnt fordelt og ikke bare i de kretser akkurat du ferdes. Klarer man å styre unna de som ikke er spesielt snille, så er mye gjort. Hvis ikke du klarer det, kan man prøve å ta til seg hva professor i psykiatri Ingvard Wilhelmsen sier: «Det er ikke mer synd i deg enn i andre.» Det er klare ord for pengene, men klarer man å ta steget bort fra offerrollen, er det meget mulig at man ender opp med å bli en god sjef i eget liv. Gode sjefer møter de utfordringene de får med krum hals, inkludert mennesker som påfører dem smerte.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Ronny Kjelsberg: Jensens forvridde verdenssyn

Thu, 26 Jan 2012 08:41:44 +0000

Peder Are Nøstvold Jensen, kanskje bedre kjent som “Fjordman”, har et innlegg i Adresseavisen 17/1 hvor han klager over “doble standarder”, hvor vanlige muslimer ikke blir holdt ansvarlige for terrorhandlinger begått av gale islamister, mens Jensen og hans meningsfeller i følge ham selv blir holdt ansvarlige for 22/7-terroren.

Det er mye å si om sammenhengen i Jensens innlegg. Jensen ble som kjent brukt som en av hovedideologene til terroristen 22. juli, og uttalte etterpå at han ville slutte å blogge som “Fjordman”. Det tok likevel ikke lang tid før nye kommentarer under pseudonymet dukket opp, og han har senere skrevet kronikker i Dagbladet, og har nå altså et innlegg i Adresseavisen. Ofte handler disse innleggene om hvordan han og hans meningsfeller er blitt kneblet etter 22/7, og han ser åpenbart ikke selvmotsigelsen i at disse påstandene fremmes i store riksdekkende aviser.

Jensen framstiller seg som en som er “kritisk masseinnvandring eller islam”, men det er en grov underdrivelse. I sine skriverier på nettet har han vært en av de fremste talsmennene for den forkvaklede Eurabia-konspirasjonsteorien, hvor muslimer framstilles som å ha en hemmelig agenda i partnerskap med vestlige politikere om å ta over verden. I sitt mønster ligner den andre konspirasjonsteorier hvor f.eks. jøder eller frimurere er den farlige “indre fienden”.

I sine tekster har Jensen bl.a. anbefalt europeere å skaffe sg våpen og å lære seg å bruke dem, tatt til orde for etnisk rensing og skrevet at “Vi må sørge for at de som har kjempet for de giftige ideene til multikulturalismen og masseinnvandringen av fremmede stammer forsvinner med den.”

Dette er ikke normal “innvandringskritikk”. Dette er holdninger som med rette har blitt betegnet som fascistiske. Å sammenligne Jensen og hans meningsfeller med vanlige muslimer blir slik sett fullstendig meningsløst (for den som ikke befinner seg inne i Jensens forvridde univers hvor alle muslimer egentlig er ekstremister). Dersom man skal gjøre en sammeligning kan man sammenligne Jensens menighet med den til gale islamister som kontinuerlig preker hat mot vesten, og er like ensidige og enøyde i sin fordømmelse av vesten som Jensen er i sin fordømmelse av den muslimske verden.

Det er absurd å skulle stille vanlige muslimer til ansvar for islamistiske terrorister. Det er ikke like absurd å kikke nøyere på de islamistiske ideologene som har spredd hatretorikken terroristene brukte for å rettferdiggjøre sine handlinger. Likeledes forholder det seg med terroristen fra 22/7.

Det er generelt mange likheter mellom ekstreme islamister og ekstreme muslimhatere som Fjordman. De har begge et enøyd svart/hvitt “oss mot dem” fiendebilde og de er begge ekstremt konservative høyrestrømninger i sine respektive samfunn som driver voldsretorikk (og noen, som Jensen, nøyer seg med retorikken).

Disse to ekstremistmiljøene er ikke bare like - de lever i en symbiose hvor de i praksis aktivt rekrutterer til hverandres miljø ved å skremme med hverandres utsagn og handlinger. Heldigvis tar det overveldende flertall av både muslimer og andre nordmenn avstand fra begge disse fundamentalismene.

En kortversjon av denne kommentarer er publisert som innlegg i Adresseavisen 26/1-2011.

Ronny Kjelsberg: Hvorfor lokale lønnsforhandlinger ikke virker

Wed, 25 Jan 2012 14:52:40 +0000

På tampen av 2011 gjorde vi oss ferdig med nok en runde med lokale lønnsforhandlinger. Etter lange runder fikk et knippe ansatte individuelle lønnstillegg med bakgrunn i en lokal lønnspolitikk som belønner mer og mindre målbar adferd i yrkesutførelsen økonomisk.

Grunnlaget for en slik lønnspolitikk er ideen om mennesket som et i snever forstand nyttemaksimerende homo oeconomicus, som yter sitt beste dersom dette belønnes økonomisk. Dette har vært et menneskesyn som har vært brukt som modell i en del økonomiske miljøer i lange tider, selv om det har liten forskningsmessig støtte.

Straff og sanksjonsbaserte modeller for ledelse har vært under press lenge, og framstår utdaterte i dag, men selv om pisken er borte, er det tydeligvis en del som fremdeles har tro på gulrota. Som ansatte på en institusjon for høyere utdanning burde kanskje spørsmålet vårt også i denne sammenhengen være - hva sier forskningen?

Det vil kanskje overraske en del at forskingen både innen økonomi, psykologi og sosiologi er rimelig entydig. Når vi snakker om oppgaver som er mer kompliserte enn de enkle samlebåndsoppgavene som norsk arbeidsliv i økende grad har forlatt - oppgaver som krever en viss grad av tenking og kreativitet - har nemlig økonomiske belønningsmodeller ikke bare ingen effekt - de har en negativ effekt.

En stor mengde med forsking fra økonomer ved Harvard, sosiologer fra East Anglia, psykologer ved MIT osv. - nylig samlet og popularisert gjennom Daniel Pinks bestselger “Drive”, viser at mennesker (og forøvrig også sjimpanser) yter dårligere når vi blir lovet belønning enn hvis vi ikke blir det. Det kan kanskje virke kontraintuitivt, men årsaken er selvsagt at en slik økonomisk motivasjon kommer inn og dreper den selvstendige indre motivasjonen vi mennesker har i utgangspunktet. Vi liker å løse problemer, vi liker å jobbe, men når vi blir plassert inn i økonomiske belønningssystemer stjeler belønningen fokuset vekk fra selve jobben som skal gjøres, og ytelsen går ned.

Selvsagt går folk på jobb for å tjene til livets opphold, men dersom vi ønsker at jobben skal bli gjort på en best mulig måte, må vi heller gi folk en fast solid grunnlønn i den norske likelønnstradisjonen enn å leke oss med kontraproduktive belønningsmodeller som ikke skaper mer verdier, men bare mer misnøye.

NTL er så langt den eneste fagforeningen som vil fjerne lokale lønnsforhandlinger fullstendig, og fordele alt sentralt. Jeg håper likevel at vi snart får følge av flere i sektoren. Meningsmålinger viser at nordmenn blir stadig mer skeptiske til ulike former for resultatlønn, og i årets lokale forhandlinger benyttet mange institusjoner muligheten til å gi et flatt tillegg til alle i de lokale forhandlingene heller enn å gå gjennom tidskrevende prosesser for å gi individuelle tillegg. Det ble det dessverre ikke enighet om på HiST.

Jeg har likevel håp for framtiden. Utviklingen går som riktig vei, og burde ikke et minimumskrav for personalpolitikken på en høgskole være at den er forskningsbasert?

Innlegg i Høgskoleavisa 25/1 2011

Anna Kathrine Eltvik: Israeli soldiers break the silence

Tue, 24 Jan 2012 21:38:34 +0000

Translator: Cathrine Løvaas.
________________________________________________________________________________
Breaking the silence is an organization consisting of Israeli soldiers and veterans who can not bear to be silent about the injustices they were set to take part in the Gaza, West Bank and Jerusalem. The Israeli government and Mossad do what they can to let this group of soldiers have less attention, and has on several occasions imprisoned members of the organization.

The organization aim to make the Israeli people understand the chaos they have caused, and want them to realize how bad the Palestinians are treated. This group of Israeli soldiers also distance them selves from the terror by the looting and destruction of homes they have exposed the civilian Palestinians to. The stories the soldiers and veterans tell are various, here`s a few of them:

An intelligence officer told us during an exercise to give him Palestinian kneecaps. When we asked what he meant by this, he replied that we were going to shoot stone-throwers in the kneecaps. Afterwards we had to make an ambush, and the officer shot the stone throwers kneecaps, while we watched. Many of us were upset. (Attached link leads to a video where a former Israeli soldier recounts.)

Took pictures of themselves along with dead Palestinians, and brought the photos home as souvenirs.

One night we shot around us like savages, smashed windows, destroyed street lighting, stormed into private homes where people were sleeping, tore up the tires and went completely amock without any reason. When the brigade commander came in the next morning, he asked no questions.

A commander invent a game to make things more entertaining at a checkpoint:

Israel still holds the shepherd boy David sacret. David had to win over the Philistine giant Goliath from Gath, with a stonesling. If one were writing the story today, the armor, sword, spear and javelin of Goliat would have been replaced with bombers, carcinogenic DIME-bombs and Hellfire missiles. David would unfortunately not have had a chance, but then it`s not men who know the difference between right and wrong that governs Israel today.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Iver Aastebøl: Apropos moccabønner og møkkabønder

Tue, 24 Jan 2012 17:30:16 +0000

Over en uke etter Spellemannsprisen og fortsatt like forvirra? Da bør du sjekke ut Jay Smooth:

Og forresten, sorry for overskriften. De er ikke møkkabønder. Men de oppførte seg litt sånn.

Anna Kathrine Eltvik: Beeing read in 70 different countries

Mon, 23 Jan 2012 23:18:01 +0000

Using Google Analytics, I found this blog that I write in collaboration with Bergensavisen beeing read in 70 different countries.To show respect to all those who are not Norwegian speakers, I will from now on publish some posts in both Norwegian and English.

Translational work will be done by Cathrine Løvaas, who is an accomplished blogger at a slightly different arena than my self. She fortunately think that it is a good idea to translate some of what I publish too. Cathrine lived in the UK for several years and speaks fluent English.
The blog has most of its readers in Norway. Abroad, in the following countries:

1.Sweden
2.USA
3.UK
4.Denmark
5.Spain
6.Germany
7.The Netherlands
8.Canada
9.Thailand
10.France

Beside these countries, there are readers in Poland, Finland, Brazil, Australia, Switzerland, Iceland, Turkey, Belgium, Greece, Hungary, Israel, Italy, Philippines, Russia, Austria, Czech Republic, Egypt, India, Lithuania, Mexico, Japan, Saudi Arabia, Argentina, Kenya, Latvia, Singapore, Vietnam, Chile, Croatia, Cambodia, Morocco, Nepal, New Zealand, Portugal, Slovakia, South Africa, United Arab Emirates, Netherlands Antilles, Costa Rica, Dominica, Estonia, Georgia , Ghana, Guatemala, Indonesia, Ireland, Iran, Jersey, South Korea, Malawi, Nigeria, Pakistan, Palestinian areas, Senegal, Tunisia, Taiwan, Ukraine, Uganda and a few countries Google Analytics can not track.

It will mainly be blog posts about international relations that will be translated.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Anna Kathrine Eltvik: Leses i 70 land

Mon, 23 Jan 2012 19:42:54 +0000

Ved hjelp av Google Analytics, har jeg funnet ut at denne bloggen som jeg skriver i samarbeid med Bergensavisen, har lesere i hele 70 forskjellige land. For å utvise respekt for alle de som ikke er norskspråklige som kommer på besøk, vil jeg fra nå av legge ut enkelte innlegg både på norsk og engelsk.

Oversettingen vil bli gjort av Cathrine Løvaas, som er en dyktig blogger på litt andre arena enn undertegnede. Hun synes heldigvis at det var en god ide å oversette noe av det jeg legger ut. Cathrine har bodd flere år i England, og har språket godt inne.

Bloggen har flest lesere i Norge, men i utlandet er den mest lest i følgende land:

1. Sverige
2. USA
3. Storbritannia
4. Danmark
5. Spania
6. Tyskland
7. Nederland
8. Canada
9. Thailand
10. Frankrike

Foruten nevnte land, har den også lesere i Polen, Finland, Brasil, Australia, Sveits, Island, Tyrkia, Belgia, Hellas, Ungarn, Israel, Italia, Filippinene, Russland, Østerrike, Tsjekkia, Egypt, India, Litauen, Mexico, Japan, Saudi Arabia, Argentina, Kenya, Latvia, Singapore, Vietnam, Chile, Kroatia, Kambodsja, Marokko, Nepal, New Zealand, Portugal, Slovakia, Sør-Afrika, Forente Arabiske Emirater, Nederlandske Antiller, Costa Rica, Dominica, Estonia, Georgia, Ghana, Guatemala, Indonesia, Irland, Iran, Jersey, Sør-Korea, Malawi, Nigeria, Pakistan, Palestinske områder, Senegal, Tunisia, Taiwan, Ukraina, Uganda og et par land som Google Analytics ikke klarer å spore.

Det vil i hovedsak være blogginnlegg som handler om internasjonale forhold som vil bli oversatt.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Ronny Kjelsberg: Chile og nyliberalismen

Mon, 23 Jan 2012 12:19:20 +0000

Det har som kjent lenge vært en favorittsyssel for nyliberale økonomer å trekke fram "Chiles økonomiske mirakel" under Pinochet som et argument for ideologiens (for det er det nyliberalismen er) fortreffeligheter. Da er det selvsagt ikke så farlig med fakta. For litt siden hadde jeg et innlegg i Bergens Tidende, hvor jeg tok tak i en økonom som gjorde nettopp et slikt grep.

Professor ved NHH, Rögnvaldur Hanneson, som var den jeg angrep, hadde deretter 18/1 et innlegg (se faksimile, og klikk for større bilde) hvor han igjen forsøkte å forsvare sin påstand om at Pinochet-regimets diktatur var økonomisk heldig for Chile.

Den empiriske dokumentasjonen Hanneson legger fram for sitt syn i innlegget er en graf som sammenligner utviklingen i BNP mellom Chile, Argentina og Brasil, hvor han viser at Chile i deler av Pinochets diktatur har en brattere vekstrate enn de andre to landene.

Som enhver som har studert litt statistikk vet, kan man stort sett få nøyaktig de resultatene man vil, dersom man selv kan bestemme hvem man vil sammenligne seg med og hvilke variabler man bruker. Dersom man ikke bedriver uvitenskapelig “cherrypicking” etter Hannesons metode ser resultatet fort litt annerledes ut.

Den vedlagte grafen er en sammenligning av BNP per innbygger for Chile (kjøpekraftjustert), med det for hele Latin-Amerika (minus Cuba). Vi ser tydelig av grafen at den eneste perioden hvor det tradisjonelt velstående Chile ligger under snittet for Latin-Amerika sammenfaller skremmende godt med perioden hvor Pinochet-diktaturet styrte. Dersom Hanneson ønsker å fortsette å preke om diktaturets fortreffelighet når det gjelder økonomisk utvikling, foreslår jeg at han finner seg et annet eksempel enn Chile.

I sitt innlegg forsøker Hanneson seg også på et par bortforklaringer på de svake økonomiske resultatene som han må innrømme. Først legger han skylden på Salvador Allendes økonomiske politikk, og skriver at den “tilbakegang som hadde begynt under Allende fortsatte de første årene etter Pinochets kupp”. Her unnlater han behendig å nevne den aktive økonomiske undergravingspolitikken USA førte mot Allendes Chile.

USA har en svært god offentlighetslovgivning, og George Washington Universitys National Security Archive har tilgjengeliggjort en lang rekke frigitte dokumenter fra Nixon-tiden som viser hvordan Nixons famøse utsagn om “make the economy scream”, ble fulgt opp av en lang rekke tiltak for å destabilisere Chile økonomisk. Under Pinochet-regimet ble selvsagt motarbeidingen snudd til aktiv støtte fra verdens dominerende økonomiske stormakt. Likevel klarte altså ikke Pinochet-regimet å komme seg opp igjen på en gjennomsnittlig latinamerikansk BNP.

Han påstår også at det som gjorde at Chiles økonomi begynte å bedre seg igjen fra midt på 80-tallet var “Pinochets reformer”. Igjen hopper han bukk over at det Pinochet blant annet gjorde da var nettopp å reversere en del av de ytterliggående nyliberale reformene han implementerte på 70-tallet, slik jeg påpekte i mitt opprinnelige innlegg.

Jeg og Hanneson kunne sikkert ha en langvarig diskusjon om hva “sosialisme” innebærer. Min kommentar om at sosialistisk økonomisk politikk reddet Chile over kneika handlet om at uten de store inntektene fra kobbergruvene som Allende nasjonaliserte, ville Chiles økonomiske problemer under Pinochet-regimet vært enda større. Mange land som i dag sliter med gjeld, skulle nok ønske seg en lignende inntektskilde.

Apropos:
En eksilchilener kom med et godt tilsvar til Hanneson som bl.a. peker på den interne fordelingen av ressursene under Pinochet. Se faksimile under:

OPPDATERT: En kortversjon av denne kommentaren, stod i BT 26/1-2012: http://venstresida.net/?q=node/3205

Ove Bengt Berg: Høyre - begynt valgkamp for Arbeiderpartiet?

noreply@blogger.com (Ove Bengt Berg) — Sun, 22 Jan 2012 22:35:00 +0000

Høyre og Arbeider-partiet er de partiene som øker mest i oppslutning i Norge for tida. Og det er liten politisk forskjell på dem, enten vi snakker om økonomi eller utenrikspolitikk. Men de dyrker en ulik retorikk som mange tillitsvalgte, et uhorvelig antall velgere og særlig de politiske journalistene, derfor tror at det er stor politisk forskjell på dem.

Nå har Høyre hatt noe som de kaller en landskonferanse i helga. Der ville partileder Erna Solberg framheve det positive ved Tysklands økonomiske politikk, og særlig Sveriges. De var eksempler på at Jens Stoltenberg og partiet og regjeringa han leder og kontrollerer, tar feil, mente Solberg. Som har valgt Stoltenberg og regjeringa som sine motstandere.

Det er noe interessant ved de eksemplene Solberg holder fram som Høyres argumenter for og formål med å overta regjeringsmakta i 2013 (som jo er en stund til…).

Få industriland har hatt en større lønnsnedgang enn Tyskland. I tiåret fra 2000-2010 har de lavest lønte i Tyskland hatt en lønnsnedgang på 20 %, mens de rikeste for det samme tiåret har hatt en reallønnsøkning på 2,7 %. Sier tenketanken DIW Berlin ifølge Dagens Næringsliv. Og dette trass i at kravene til arbeidskrafta i Tyskland har økt, i motsetning de mange nye og ufaglærte jobbene i USA.

Et annet forhold ved Tyskland er at de med euroen har påført andre EU-land betydelige handelsunderskudd, og for eksempel tvunget den irske staten til masseoppsigelser og nedskjæringer for å hindre at tyske banker går med underskudd. Jf Rune Skarsteins kronikk i Klassekampen 16.03.11, gjengitt av Manifest Analyse.

I Sverige er arbeidsledigheten på hele 6,7 % i november 2011 og hele 20,5 % for folk under 24 år, ifølge siste tabell fra Statistiska centralbyrån. Hvorfor drar unge svensker til Norge til å jobbe i Stoltenbergs Norge, fra Erna Solbergs svenske paradis?

Jeg må bare si at jeg rett og slett ikke forstår hvordan Høyre tenker når de skal innta regjeringskontorene etter å ha ført en valgkamp der lønnsnedslag og stor ungdomsarbeidsledighet holdes opp som idealer. Så er heller ikke jeg noen høyremann, så det sier jo ikke så mye når jeg ikke ikke forstår dette.
- Men likkavæl?

Anna Kathrine Eltvik: Mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet Jens?

Sat, 21 Jan 2012 10:28:41 +0000

Regjeringen har på sine nettsider lagt ut informasjon om hva radikalisme og voldelig ekstremisme er, og oppfordrer samtidig folk om å melde fra til politiet om de er bekymret for radikale mennesker. At regjeringen i det hele tatt legger ut informasjon om disse begrepene på samme side, er i grunnen en prestasjon med negativt fortegn i seg selv.

Man kan lese: «Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål…Radikalisering er altså en prosess som kan føre til at en person blir en ekstremist. Hvor lang tid radikaliseringsprosessen tar, vil variere fra person til person.»

Tolv hagler på loftet
Dette gir et inntrykk av at alle mennesker som har radikale meninger er potensielle ekstremister og i verste fall terrorister. Som innehaver av radikale og sterke meninger, oppleves dette både provoserende og uriktig. Regjeringen er dog ikke den eneste som bedriver slik pinlig sammensausing av begreper. I min relativt korte fartstid som politiker og uttalt sosialist, kan det virke som om de fleste innbiller seg jeg har tolv hagler på loftet og et Pol Pot-alter i kjelleren. Slik er det selvsagt ikke.

Rødt er i dag landets eneste fredsparti. Vi ser selvsagt at vi må ha et forsvar, men vi støtter ikke invasjon av andre land. Hvem er da i realiteten de mest farlige politikerne i landet? Er det ikke heller stortingspolitikere som innbiller seg at man kan bombe muslimske land til demokrati man burde stille seg kritisk til?

Mer demokrati?
Til tross for at statsminister Stoltenberg etter 22. juli sa «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet», blir man altså på regjeringens nettside oppfordret til å kontakte politiet om man er bekymret for personer med sterke meninger. På Rødt sine nettsider, vil man kunne lese at vi ikke ønsker et samfunn med mer overvåking og forfølgelse, men mer demokrati. I et ekte demokrati, er man ikke redd for begrep som deltakende budsjettering.

Hvor mye av skattebetalernes penger brukes til å invadere uskyldige menneskers privatliv, hvis eneste forbrytelse har vært at de stiller seg kritisk til samfunnet maktapparat? Hvor store prosent av statsbudsjettet har gått til krigføring i andre land hvor de allierte blant annet har drevet med terrorbombing?

Hadde man fått ærlige svar på disse tingene, ville nok folk flest endret mening om hvem de skulle bekymre seg mest for, og det ville ikke vært dem som ønsker forandringer.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Ronny Kjelsberg: Høyreekstremisme i Sør-Trøndelag

Fri, 20 Jan 2012 14:33:05 +0000

Mange har nok blitt overrasket over meldingene om nynazister som etablerer seg på Fosen som adressa.no melder i dag, selv om det også tidligere har vært tendenser til slike miljø i regionen.

Jeg er nestleder i integreringsutvalget i Sør-Trøndelag, og i forbindelse med det første møtet i utvalget som var i forrige uke, var jeg i kontakt med Foreningen Vepsen som jobber med å holde oversikt over hatgrupper, for å forsøke å skaffe meg en kjapp oversikt over situasjonen i Sør-Trøndelag.

I dag skjer mye av organiseringen via lukede fora og epostlister på nett, og det kan slik være vanskeligere å holde oversikt. Vepsen forteller at den nynazistiske gruppen som nå har dukket opp på Fosen - "Den Norske Motstandsbevegelsen" har vært aktive i Trondheim, at den ekstreme antimuslimske organisasjonen SIAN har en lokalavdeling her, samt at folk bak det nynazistiske nettstedet nasjonalist.net også holder til i Trondheimsområdet.

Vi skal på den ene siden ikke overdramatisere situasjonen - dette er svært små grupperinger, med liten innflytelse. Samtidig vet vi at det bare trengs en person som har bygd opp et hat og nettet seg inn i konspiratoriske tankesett, for at konsekvensene skal bli forferdelige. Det så vi i sommer, og vi så det med drapet på Heimdal for et par år siden.

Det kan virke som DNM nå forsøker å spre seg ut fra Trondheim og etablere seg på Fosen. Slike grupperinger har tradisjon for å sikte seg inn mot sårbar ungdom i vanskelige situasjoner. Andre steder har politiets bekymringssamtaler hatt en svært positiv effekt for å bryte opp slike nynazistiske miljø. Jeg tror det er ekstremt viktig at lokalmiljøet på Fosen samarbeider godt med politiet for å hindre denne etableringen. Kjenner man til noen som er i faresonen bør man melde i fra, slik at en bekymringssamtale kan gjennomføres. Det er også
positivt at lokalsamfunnet reagerer med en kontant avvisning av dette tankegodset. Tilsammen har slikt tiltak god effekt.

Selv om grupperingene er små og svake, skal vi ikke neglisjere dem. Konsekvensene for enkeltpersoner som lar seg lure av den enkle retorikken de framfører kan bli svært alvorlige.

Bl.a. undertegnede er forøvrig intervjuet av adressa.no om saken her: http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1760759.ece

Iver Aastebøl: Utrygghetsdirektivet

Fri, 20 Jan 2012 09:51:25 +0000

Har spalte om Vikarbyrået i dagens Ny Tid:

Utrygghetsdirektivet

I følge Vikarbyrådirektivet er fleksibilitet i arbeidslivet å ikke vite når du skal på jobb neste gang. Heldigvis trenger vi ikke å la oss lure.

Fra jeg var liten husker jeg med stor begeistring pakkene som lå ved disken i lekebutikken. Forundringspakker til 40 kr, pakket inn i gråpapir. Man visste ikke hva man hadde betalt for før man kom hjem og pakket opp. Etter hvert innså jeg at hele var svindel: Innholdet var alltid noe rask de ikke fikk solgt, og derfor måtte lure folk til å kjøpe.

Også politikken har sine forundringspakker. EØS-avtalen er den største av dem: EUs forundringspakke til Stortinget var en avtale hvor politikerne sa ja først, og fikk politikken servert etterpå. Riktignok med mulighet til å legge ned veto. Men politikernes forundringspakke til velgerne var at de var svært lite innstilt på å benytte vetoretten.

Den ferskeste overraskelsen i pakken fra Brussel er Vikarbyrådirektivet. Målet med direktivet er at innleide og faste ansatte skal likestilles, slik at alle har like lønnsforhold og rettigheter. På den måten blir man kvitt useriøse vikarbyråer, og stadig flere kan jobbe som innleide uten å bekymre seg. Men når det høres for godt ut til å være sant, er det som oftest det.

Problemet er nemlig ikke at det finnes seriøse og useriøse vikarbyråer, og oppgaven er å luke ut de useriøse. Vikarbyråer er i seg selv useriøst. Derfor er det en bedre ide å forby dem helt, enn å forsøke å temme dem med et direktiv. La meg forklare hvorfor. Som ansatt har du ikke fast arbeid, men får oppdrag fortløpende. Du kan få beskjed om å befinne deg hos dagens arbeidsgiver på 45 min varsel, hvis ikke får du ikke oppdraget. Takker du nei, er sjansen mindre for å bli ringt neste gang. Det gjør at du aldri vet når du får jobbe, og aldri har helt fri.

Ordningen gir arbeidskjøperne enorm makt over de ansatte: De som står på kravene og sier ifra hvis ting ikke er som de skal, får ikke nye oppdrag. Om du jobber på et hotell, men er ansatt hos vikarbyrå, hvem skal du da rette kravet om høyere lønn til? Hotellet vil bare si de leier deg inn, og vikarbyrået vil si at de mister oppdrag hvis de øker lønningene. Muligheten for streik svekkes også: Om ansatte i et vikarbyrå streiker, kan man bare la et annet byrå gjøre jobben.

Ikke minst rammer det arbeidsmiljøet og sikkerheten. På plattformer i Nordsjøen er det for tiden vanlig at åtte av ti på samme skift er innleide. Har du jobba på samme sted ett år, regnes du som veteran. De innleide læres opp av lærlinger. Sammen jobber de med krevende prosesser, hvor feil kan sette liv i fare. Hva gjør dette med sikkerheten? Og ikke minst: Hva gjør det med arbeidskollektivet at folk byttes ut fra uke til uke?

Bransjen selv kaller alt dette fleksibilitet. Utrygghet er nok mer dekkende.

Det er heller ikke slik at vikarbyråer er et nyttig tillegg til bedriftene som gir arbeiderne fast jobb: De seks største vikarbyråene innen bygg/anlegg i Oslo er nå større enn de seks største entreprenørene. Med andre ord er vikarbyråer i ferd med å bli regelen, ikke unntaket. Sikkert en fjern problemstilling for toppene i Arbeiderpartiet, som aldri skal ha slike jobber uansett, men for mange vanlige nordmenn er dette allerede virkeligheten. Heldigvis finnes det løsninger. Vi kan legge ned veto mot Utrygghetsdirektivet, og forby generell innleie. Fram til juni 2000 var vikarbyråer med minimale unntak forbudt. Så vidt jeg husker, fikk folk seg jobb også før den tid. De trengs med andre ord ikke. Vi må innse at det var en tabbe å la private selskaper profittere på ubalansen i arbeidsmarkedet.

Enda ikke overbevist? Jonas Bals i Oslo Bygningsarbeiderforening har skrevet enda bedre enn meg om hvorfor de frykter Vikarbyrådirektivet.

Ronny Kjelsberg: Feilslått økonomisk styring

Fri, 20 Jan 2012 08:43:17 +0000

I dag har jeg det privilegium å ha et innlegg på trykk i Morgenbladet sammen med Forbundsleder i NTL, John Leirvaag. Det limes selvsagt også inn under - med lenker til relevante artikler.

Feilslått økonomisk styring

De siste ukene er det på nytt blitt fokus på den uheldige utviklingen vi har sett de siste årene innen fagtilbudet på universiteter og høgskoler. En storstilt vekst i «motefag» innen for eksempel media, natur og trening som det ikke finnes arbeidsplasser innenfor, kombineres med en nedleggelse av sentrale humanistiske fag.

Allerede i 2005 kunne Morgenbladet etter en analyse av data fra Samordna opptak melde at «Russen styrer høyere utdannelse». Dette med en voldsom oppblomstring av studier med ord som blant annet «friluftsliv», «medie», «kommunikasjon», «journalistikk», «globalisering» eller «internasjonal» i tittelen – uten at det nødvendigvis lå verken realisme eller arbeidsplasser bak moteordene.

Samtidig med denne utviklingen ser vi nå at mange humanistiske fag og emner ligger an til å bli nedlagt. Morgenbladet meldte 6. januar at på for eksempel NTNU legges allmenn lingvistikk, kristendoms- religions- og livssynskunnskap, språklig kommunikasjon, italiensk, japansk, kinesisk og mastergradutdanningen i kunstkritikk og kulturformidling ned. I tillegg barberes religionsvitenskap og filosofi. En lignende utvikling har vi sett over lang tid også ved UiO, og andre institusjoner over hele landet.

Vi ser altså en generell utvikling i sektoren hvor samfunnsmessig og vitenskapelig viktige fag forvitrer eller legges ned samtidig som det popper opp motefag som det ikke nødvendigvis ligger arbeidsplasser i andre enden av.

Det er åpenbart at det er finansieringsmodellen som er årsaken til denne svært uheldige utviklingen. Forsøket på å styre høyere utdanning etter økonomiske insentiver er feilslått. Når høgskoler og universiteter får belønningsmidler for å få gjennom studenter fristes mange til å legge økonomiske heller enn vitenskapelige prinsipper til grunn i utviklingen av fagtilbudet, noe som verken er til fordel for institusjonene, samfunnet eller studentene.

Statsråd Aasland sier i Morgenbladet 13. januar at hun forventer at universitetene på tross av de økonomiske modellene «også legger vekt på å ivareta dannelsesperspektivet». Dette framstår noe naivt. Man kan ikke først legge opp til å styre sektoren gjennom et insentivsystem, og deretter forvente at institusjonene ikke tilpasser seg systemet.

I en NRK-debatt om temaet 11. januar sa Aasland at hun stolte på at studentene valgte de kvalitetsmessig beste studiene, men som enhver som har vært student vet, så har man ofte ikke grunnlag for å kunne si hva slags kvalitet et studium egentlig har før man har gått der en stund. Det er det også mange studenter som har måttet gjøre dyrekjøpte omvalg som kan skrive under på.

En utvikling fra styring etter vitenskapelige til økonomiske kriterier har de siste ti årene medført en utvikling fra vitenskapelig solide fag til motefag, og en utvikling fra nøktern og saklig informasjon rundt studier og studiesteder til dyre glossy reklamekampanjer. Selv om det kanskje er «russen» som styrer høyere utdanning, har utviklingen gjort det stadig vanskeligere for studentene å «styre» på et rasjonelt og informert grunnlag.
Dersom vi skal få en høyere utdanning som kan møte de utfordringene verden står foran, må vi endre styringsmekanismene. Insentivene må erstattes med en bedre basistildeling, og fagtilbudene må utvikles i skjæringspunktet mellom vitenskapelig kunnskap og demokratiske, politiske veivalg.

OPPDATERT: Er ute med mye av de samme argumentene, og mye av de samme formuleringene i Universitetsavisa: http://www.universitetsavisa.no/notiser/article12215.ece

Iver Aastebøl: Fagforeningshaterne

Thu, 19 Jan 2012 11:49:13 +0000

Gårsdagens streik fikk fram det beste i fagbevegelsen - og det verste i en del andre folk. Jeg trodde fagforeningshat hørte hjemme på 30-tallet, men det ser ut til å boble under overflaten hos enkelte politikere og medier fortsatt.

Leder i Fremskrittspartiet Ungdom, Ove Vanebo, skrev dette på facebook:

«Hvis alle som hele tiden streiker og maser om press på arbeidsplassen hadde arbeidet like mye som de klager, trenerer og arrangerer protestaksjoner, ville jobben blitt gjort raskere slik at arbeiderne kunne fått mer fri.»

Feil, Ove. Hadde ikke fagbevegelsen tatt kampen for arbeidernes rettigheter, hadde det ikke vært noe betalt ferie i det hele tatt. Det hadde vært jobbing hele året og ferie uten lønn, akkurat som i ditt drømmeland, USA.

Leder i Unge Venstre, Sveinung Rotevatn, fyrte av følgende kraftsalve på twitter:
«LO-pampar over heile landet streikar for å hindre like arbeids- og lønsvilkår for vikarar. Dei burde kome seg tilbake på jobb». Han fulgte senere opp med en bloggpost.

Er han blind, døv eller bare dum? Ingen, absolutt INGEN, i fagbevegelsen har sagt at de er mot å likestille rettighetene til vikarer og faste ansatte. Det streika transportarbeiderne for i lønnsoppgjøret i 2010, uten at vi hørte noen støtte til kravet fra Unge Venstre den gangen. Tror heller det er omvendt - at Sveinung Rotevatn kun støtter dette nettopp fordi det kommer fra EU. Heldigvis er det mulig å innføre likebehandlingen uten å si ja til direktivet, det er bare å vedta det på Stortinget. Da slipper vi også at det blir opp til EUs domstoler å tolke regelverket rundt vikarbruk, som fagbevegelsen med god grunn frykter vil føre til at arbeidsmiljøloven overkjøres og at det blir fritt fram for midlertidige stillinger. NHO (det motsatte av LO ? de som organiserer sjefene og direktørene) har allerede sagt at de går til sak for å overkjøre arbeidsmiljøloven hvis direktivet vedtas, og Advokatforeningen har uttalt at det er uklart om arbeidsmiljølovens paragrafer overlever en slik rettssak.

Også Aftenposten, som ofte er ganske redelige, henger seg på den arrogante tonen i sin lederartikkel:

«Hvis usikkerhet og tvil om om hvordan fremtiden kommer til å arte seg skulle være streikegrunnlag, ville det ikke bli gjort mange arbeidsslag her i landet».

En uttalelse som elegant overser den politiske uenigheten i saken og heller faller ned på hint om at fagbevegelsen streiker fordi de ikke vet bedre. Marie Antoinette kunne ikke gjort det bedre.

Snakk med hvem det måtte være - butikkansatte, renholdere, sykepleiere, oljearbeidere, til og med journalister (også Aftenpostens egne) - problemet i dag er ikke for lite korttidskontrakter og midlertidighet, men omvendt: at det er veldig vanskelig å få seg en fast jobb for mange unge som skal etablere seg og helst vil vite at de har en viss økonomisk stabilitet før de begynner å produsere unger, volvo og rekkehus. Utryggheten er i ferd med å bli hovedregelen, ikke de faste ansettelsene. At de etablerte partiene så til de grader er i utakt med vanlige folks erfaringer fra arbeidslivet er ganske utrolig.

Nok kjeft og smell. Mer om vikarbyrådirektivets negative sider kommer i morgen.

Finn-Olav Rolijordet: Økonomisk trøbbel i Omsorg – eller hva var det vi sa?

Thu, 19 Jan 2012 10:41:21 +0000

Så fikk vi det på bordet da, underskuddet i Omsorgssektoren i Gjøvik. Virkeligheten kommer fram når man setter seg ned og får fakta fremlagt for gjennomgang. Noen av oss påstod dette ved budsjettbehandlingen i desember uten at det hadde noen virkning på vår lokale rød-grønne regjering. Utvalgene sitter alle nå og ser på såkalt salderinger – hva kan vi kutte, hva kan vi legge på i priser? Rammene de har å forholde seg til, gitt av kommunestyret i desember, er trolig alle som en feilaktig. Kommunen er ille ute å kjøre.

Hva er så løsningen? Med dagens politiske innretting og lojale folkevalgte i bygd og by så vil ikke kommunen komme ut av uføre uten en relativt dramatisk nedbygging av tjenestetilbudet. Ingen følger Rødt i kampen om å få beholde mer av den skatten vi betaler inn her i kommunen. Tvert imot har ordfører klart sagt at her skal det åpnes for privatisering for å få dette til å humpe videre.

Rødt deltar ikke i nedbygging av velferdsstaten. Vi forholder oss til hver enkelt sak, argumenterer for kommunalt engasjement og håper vi kan bidra til å skjerme noe. Når det gjelder Omsorg har vi tidligere kommet med innspill som vi fikk så hatten passer for: kutt i administrasjonen. Dette er overmodent og andre følger oss kanskje nå? Men overflødige i administrasjonen skal ikke vekk, de skal gjøre andre ting nede på «gulvet». Omsorgssektoren i Gjøvik kan ikke kutte, den må tilføres midler skal vi ha en god eldreomsorg i framtida. Dagens underskudd skyldes en ting: at behovet for pleie er større enn vi har budsjettert. Vi kan ikke fortsette med samme regnestykker.

Anna Kathrine Eltvik: Voldtektssaker ikke prestisje

Thu, 19 Jan 2012 07:46:04 +0000

Billedtekst: Leder av Seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo, Hanne Kristin Rohde.
Hovedtillitsvalgt i Politiets Fellesforbund, Arild Sandstøl, våger på NRK sine nettsider å tale politiinspektør Hanne Kristin Rohde midt imot, og innrømmer at det ikke er prestisje å etterforske voldtektssaker. Politidirektoratet som har uttalt at de er mot dannelse av et nasjonalt sedelighetspoliti, burde etter hvert ta til vett.

Sandstøl poengterer at det ikke bare er voldtektssaker som ikke er status, men også lovbrudd som er knyttet til barnepornografi, drapssaker og annen grov vold.

Kvinner oftere drept av menn
I følge en undersøkelse foretatt av Kripos, ble 32 mennesker drept i 2007. 6 av ofrene var barn, og 8 av ofrene var kvinner drept av sin tidligere eller eksisterende mannlige partner. 30 av de 32 ofrene hadde en kjent relasjon til gjerningspersonen(e), og av 37 forbrytere totalt var 31 av dem menn. Kripos opplyser også om at det mellom 1997 og 2007 ble drept 76 kvinner av sin tidligere eller eksisterende mannlige partner. Til sammenligning er det i samme periode fem menn som er drept av en kvinne de har eller har hatt et forhold til.

Stor turnoverprosent
Disse tallene forteller at vi har en politistyrke som vegrer seg for å ta fatt på grove forbrytelser som i hovedsak blir begått mot kvinner og barn. Slik kan vi ikke ha det. Sandstøl påpeker at å se på grove voldssaker, drapssaker, barnepornografi, sterke bilder og lyd i dagevis gjør noe med folk, men det er ikke bare derfor situasjonen er som den er. I Stavanger er det bare avsatt ti personer til å jobbe med slike type saker, og de er attpåtil gjerne unge og uerfarne. Ettersom en må rekke over mengder som det ikke er kapasitet til, resulterer det i stor turnoverprosent. Når det er på den måten, får man aldri opparbeidet seg en solid og kyndig stab.

Dyrt for samfunnet
Skal man ha som målsetning å få gjort noe med de dystre voldtektsstatistikkene, er det essensielt at det avsettes nok folk og midler i etterforskningen. Ved å innføre et statlig sedelighetspoliti kan man klare det, i hvert fall hvis man samtidig sørger for at det mulig å spesialisere seg via forskjellige spennende studieretninger. Lite like som man setter en overarbeidet lungelege til å operere knehaser, bruker man en politifersking til å ta de faglig, tyngste etterforskningssakene.

Er kvinne og justisminister Grete Faremo enig i dette mon tro? Det er dyrt for samfunnet at en bråte med kvinner må sykemelde seg på grunn av vold og voldtekt som aldri blir oppklart, og med det som utgangspunkt burde det ikke være det store problemet å finne støtte hos et flertall på Stortinget.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Iver Aastebøl: Dagen da AP ble buet ut

Wed, 18 Jan 2012 15:18:36 +0000

Tett mellom streikerne på Youngstorget

Snøværet var kaldt, men streikeviljen var varm.

Kom nettopp tilbake fra markering og politisk streik mot vikarbyrået. 1800 streikende møtte opp og fylte Youngstorget, før vi gikk til Stortinget. Der var det appeller. Til slutt skulle Anette Trettebergstuen fra AP si noen ord om hvorfor de gikk inn for direktivet. Men dama klarte å drite seg ut allerede i første setning, da hun prøvde å være kompis med demonstrantene og åpnet med "kjære kamerater!" Det ble pipekonsert fra første stund. Da hun hadde prata i kanskje 45 sekunder til begynte alle å rope "veto -veto!" så ingen hørte hva hun sa, og til slutt ga hun seg og gikk av scenen. Sånn går det når Arbeiderpartiet slutter å jobbe for arbeidernes rettigheter, og heller vil gjøre det lettere å bruke innleide arbeidere som bruk og kast. Går de inn for Vikatbyrådirektivet kan de like gjerne bytte navn til Direktørpartiet.

I stedet for å vedta Vikarbyrådirektivet og åpne for enda mer bruk av korttidskortrakter og vikariater, bør man forby private vikarbyråer. Det har jeg skrevet mer om her.

Edit: Nå har jeg fått tak i film fra gårsdagens opptrinn:

Anna Kathrine Eltvik: Politisk streik mot vikarbyrådirektiv

Wed, 18 Jan 2012 07:02:56 +0000

Det er i dag streik mot EU sitt vikarbyrådirektiv, og det er oppmøte på Torgalmenningen kl 1430. Blant andre skal Ørjan Myrmel fra LO holde appell,. og Arlie Mucks står for musikalsk innslag.

EU er i hardt vært for tiden, og for de som måtte være interessert i å lese om mekanikkene som denne organisasjonen og kapitalismen som system bygger på, kan man finne masse relevant og interessant lesestoff her.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Anna Kathrine Eltvik: En underlig mediauke

Tue, 17 Jan 2012 17:58:26 +0000

Samme uken som det var ti år siden Guantanamobasen ble opprettet, har norske aviser satt av mest plass til minister Trond Giske og Plumbo-vokalist Lars Erik Blokkhus. At Giske har brukt de midler han har hatt til disposisjon for å stanse et TV2-salg han av gode grunner ikke likte, ser ut til å være viktigere å belyse enn at Aker/Kværner har hatt over 700 mennesker ansatt på den amerikanske basen hvor man både torturerer og gir blaffen i internasjonale lover.

PR-eksperter kontaktet av et VG ute av kurs, har fortalt det norske folk at Blokkhus sin rasistiske vits ble reddet av Tshawe fra Madcon som kvitterte med et sexistisk uttrykk som «fittehøl». For ikke å snakke om Kaizer-Terje som helte øl over hodet på Blokkhus. Blokkhus var ikke lenger den verste tullingen.

Med hederlige unntak i lokalpressen, ligner landets aviser i større og større grad på varianter av ukebladet Se og hør. Mette-Marit sine kjolevalg i det siste har nemlig også fått behørig spalteplass. Det er visst viktig å vite at hun bruker samme kjoledesigner som konen til vokalisten i Coldplay. For de som ikke vet det, heter vokalisten i Coldplay Chris Martin. Hans hustru heter Gwyneth Paltrow, og før i tiden var hun kjæresten til Brad Pitt.

Har norske soldater i Afghanistan har vært med på krigsoperasjoner der fanger har endt på Guantanamo? Er det virkelig slik at minst 12 av CIAs hemmelige fangefly lastet med torturofre på vei til Guantanamo, enten har landet på norske flyplasser eller fløyet over norsk territorium? Stemmer det at ikke et eneste av flyene har vært inspisert av norske myndigheter?

Dette er spørsmål som ikke har fått særlig oppmerksomhet, og for de av oss som er født med interesse for mer enn kjendiser som tabber seg ut, filmstjerner eller motedesignere, virker det mildt sagt rart. Kan hende er det slik at det bare er 40 % av den norske befolkningen som ikke har høyere utdannelse, men er det derfor nødvendig at pressen og redaktørene antar at 60 % av befolkningen er stokk dumme?

I kommentarfeltet som ligger under den mest sette Plumbo-videoen på Youtube, flommer det over med ekle kommentarer fra nordmenn som skulle vært vernet mot seg selv. Den italienske Vogue-redaktøren Franca Sozzani kunngjør at Mette-Marit sitt kjolevalg ikke er tilfeldig, og hoffreporter Kjell Arne Totland er fra seg av begeistring. At det sitter 89 stykker på Cuba som er frikjent men likevel ikke kommer seg derfra, er det få som gidder å bry seg om. Uke 2 i år 2012 har i sannhet vært en underlig mediauke, måtte den ikke være representativ for hvordan resten av året blir.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Ronny Kjelsberg: Realist, javisst IV

Tue, 17 Jan 2012 14:31:00 +0000

Jeg har tidligere skrevet litt om min innsats for å rekruttere mer ungdom til realfag. Helst selvsagt til det viktigste realfaget - Teoretisk Fysikk - men jeg får vel ta til takke med det jeg får.

Derfor har jeg sagt ja til å gjøre litt gratisarbeid for Renatesenteret. Det innebærer også bl.a. å svare på en del spørsmål de stiller til profilsiden min. Som alt annet jeg skriver (med mulig unntak av forelesningsnoteter), gjør jeg selvsagt det også tilgjengelig herfra.

Klikk deg videre til intervjuet hos "Alfa rollemodellbyrå" her

Også denne gangen kommer det selvsagt små politiske stikk her og der, som da jeg beskrev min egen utdanning: "I motsetning til dagens glossy reklamefoldere om alle studier, fikk vi den gang en liten samlende blå bok som på nøkternt vis oppsummerte de ulike mulige utdanningsvalg i kongeriket. Det gjorde det kanskje enklere både å orientere seg og ta et kvalifisert valg."

Ellers:
"akademia er blitt litt mer studiepoengsfabrikk de senere årene".

"Det hadde vært fint å fått muligheten til å rydde litt opp i de idiotiske målstyrings- og insentivsystemene deler av utdanningssystemet vårt er underlagt."

Selvfølgeligheter som "Ikke la deg blende av reklame og enkle løsninger. Høres det for godt ut til å være sant, er det stort sett ikke sant."

og til slutt:
"jeg er interessert i å vite hvordan verden henger sammen, men i motsetning til naturlovene som er relativt konstante, går det jo i samfunnet også an å forandre på ting, og det krever jo et politisk engasjement"

Men les gjerne hele intervjuet for kontekst.

Gamle poster om samme tema:
Realist, javisst! http://venstresida.net/?q=node/841
Realist, javisst II http://venstresida.net/?q=node/861
Realist, javisst III - eller... http://venstresida.net/?q=node/1135

Iver Aastebøl: Det handler om vårt framtidige arbeidsliv

Tue, 17 Jan 2012 10:03:15 +0000

Bli med på politisk streik og markeringer mot vikarbyrådirektivet i morgen.

Ove Bengt Berg: Mediene — en reaksjonær mobb. Vært på kurs i Nord-Korea, eller?

noreply@blogger.com (Ove Bengt Berg) — Mon, 16 Jan 2012 08:38:00 +0000

Aftenposten, VG, Dagens Næringsliv, Dagbladet og Dagsavisen er samstemte i sin behandling av Trond Giske: Han er illojal mot sin sjef. For de støtter at en styreleder offentlig går ut og kritiserer sin eier, ja nærmest krever sin eier avsatt. Altså at styrelederen er illojal mot sin eier. For journalistene baserer seg på at den egentlige eieren er Jens Stoltenberg, som står for en politikk de toneangivende mediene er enig i: ukontrollert markedsliberalisme. «Kom ikke og kontroller våre høyt lønna statsbyråkrater, som på personlig vis administrerer det norske folks felleseiendom!» Det må være bakgrunnen for skriveriene til de ledende politiske journalistene i Aftenposten, VG, Dagens Næringsliv, Dagbladet og Dagsavisen. Legger vi til NRK, og saka om Munchmuseet der NRK blei en propagandasentral for Høyre-byrådets Lambda-prosjekt, har vi blant disse ledende mediene en samla reaksjonær høyreorientert og monopolistisk medieblokk. Ikke minst de som jobber på desken i disse mediene. Har de gått på seminar i Nord-Korea? Eller bare hos Oddvar Stenstrøm?

Telenor, tidligere Televerket, er bygd opp med det norske folkets skatte-penger. Staten, som representerer det norske folk har en selvfølgelig rett til å ivareta det norske folkets felles økonomiske politiske interesser. Ikke interessene til overbetalte reaksjonære statsbyråkrater som Harald Norvik og det politiske kommentarkorpset.

Nå finnes det jo unntak som heldigvis gir et bedre og mer nyansert inntrykk av det samstemte reaksjonære norske pressekorpset i denne saka. Jeg har i et annet innlegg nevnt Magnus Takvam i NRK, som har en annen vurdering enn sin oppblåste sjef Kyrre Nakkim. Og Gunnar Stavrum som mener det er høyt spill fra Telenor-ledelsen. Are Kalvøs kommentar er også er også treffende. Og omdømmeekspert, hva nå det måtte være, Trond Blindheim, sier det slik:«Dette er storm i vannglass». I Ukeavisen Ledelse skriver Magne Lerø i dag at det er Giske som kommer seirende ut av dette.

Dette viser at det selvfølgelig ikke er som i Nord-Korea her i landet, det bare virker sånn. Men hvorfor tenker de politiske journalistene så likt og så samstemt høyreorientert — så og si alltid? Hvorfor er det slik med de politiske journalistene at de bare kan fungere med å være for norsk medlemskap i Nato og for Nato, og for norsk medlemskap i EU og EU, at sosialdemokratisk politikk fra tida før Gro Harlem Brundtland er utenkelig og sterkt kritikkverdig — eller at de som politiske journalister ikke kan uttrykke slike i praksis utenkelige meninger om det lite sannsynlige skulle være tilfelle, at noen av dem er mot norsk medlemskap i Nato eller EU? Hva er det egentlig med miljøet og kulturen blant mediefolk, særlig det politiske sjiktet, som ensretter dem så høyreorientert? Til så urimelig høy lønn? Sportsjournalistene klager på fotballspillernes lønn, men de gjør jo ikke så stor samfunnsmessig skade som de enda høyere lønna politiske journalistene. Hvorfor bidrar vi egentlig med penger (kjøper avisene deres) for at de skal få økonomisk grunnlag for å spre sine høyreorienterte samstemte meninger? Bør vi nekte å betale NRK-lisensen?

Det er mange eksempler på at mediene samstemt mobber sine ofre. Som er vi venstreeorienterte, stort sett. De mener også at de har en rett til å ta regien, og prosedyrene, ved de rettssakene de er opptatt av. Uavhengig av vedtatte lover og prosedyrer. Maktfordelingsprinsippet er et fremmedord i redaksjonene, eller hvertfall noe de ikke har forstått. Rundt redaksjonsmøtene dyrkes bare deres egne suverene makt. Å imøtegå dem møtes med å si at da er du for slik Nord-Korea styres, og defineres av medielederne som «ut». Ofte med tilslutning fra det såkalte «Pressens faglige Utvalg». Slik lederne i Nord-Korea også sier om sine motstandere. Men i Norge har heldigvis ikke mediene makt til å straffe folk ut over å mobbe dem fra jobb og all ære (stikkord: boka «Katharina Blums tapte ære», av Heinrich Böll). Men dømmende rett mener mediene at de har, og den praktiserer de med full tilfredshet og makt.

— Kanskje det er på tide å slutte å finansiere dem? Si opp abonnementene?

Anna Kathrine Eltvik: Forslag om mobbeundersøkelse nedstemt

Sun, 15 Jan 2012 14:30:11 +0000

Torstein Dahle la frem følgende merknad som jeg skisserte i Komite for finans:

“I Tilstandsrapporten for Bergensskolene nylig kom det frem at mobbing som fenomen hadde økt. En betydelig del av mobbingen har sammenheng med kjønn og seksuell orientering. Bystyret ber om at det gjennomføres nye og årlige mobbeundersøkelser på Bergensskolene inntil vi ser at statistikken går riktig vei.”

Forslaget fikk støtte fra A, V, SV, MDG, Sp og BY – men H, FrP og KrF stemte mot. Det tydeliggjør at vi har et tannløst og lite handlekraftig byråd. Se bare selv hvor full av forholdsvis intetsigende og lite konkrete politikerord Handlingsplanen mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle 2012-2015 er.

Nedenstående merknad, fikk støtte av de samme partiene som ovenfor, med unntak av Ap:

“Kunnskapsdepartementet mottar årlig søknader fra flere kommuner i Norge som ber om
tillatelse til å drive med forsøk og spesialundervisning, og de får som regel positivt svar.
Forsøk med å ta opp LHBT i temauker i fag som samfunnsfag og norsk, gjerne i flere
omganger slik at tidligere innslag kan følges opp på senere tidspunkt, egner seg godt som
gjenstand for slik søknad. Bystyret ber byrådet om å søke om å få gjennomføre en slik
ordning i perioden 2012-2015.”

Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) har for lengst etterlyst mer konkrete planer, men dette er en interesseorganisasjon byrådet tydeligvis ikke har tenkt å høre på.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Anna Kathrine Eltvik: Guantanamo: Et jubileum vi kunne vært foruten

Sat, 14 Jan 2012 13:59:14 +0000

Fotografi: Time
For tre dager siden var det nøyaktig ti år siden man åpnet Guantanamobasen. 779 mennesker har sittet innesperret, og 608 har blitt frikjent og er sendt tilbake til sine hjemland. 171 stykker sitter fremdeles fanget, og det til tross for at 89 av dem også er frikjent. Man kan ikke sende dem tilbake til sine hjemland, for der venter fengsling, tortur og for enkelte dødsstraff.

I 2011 døde to fanger på Guantanamo. Ettersom president Obama i 2009 lovde at basen skulle være stengt i 2010, så snakker vi om et heller blodig løftebrudd. Det sies at det ikke er Obama sin feil, men at det er Kongressen som stikker kjepper i hjulene. Da har i tilfelle både Kongressen og Obama like mye blod på hendene sine – Obama fordi han ikke har klart å overbevise den føderale lovgivende forsamlingen i USA, og Kongressen fordi den ikke er sitt ansvar bevisst.

Siden 2002 har åtte fanger dødd i leiren, seks av selvmord. Man har benyttet seg av grov tortur mot uskyldige mennesker, ikke bare de som er dømt. Minst tolv av fangene var under 18 år da de ankom leiren. Kanadiske Omar Khadr ble tatt i amerikansk varetekt da han var 15 år, han har sittet på Guantánamo mer enn en tredjedel av livet sitt.

Tro endelig ikke at Canada bruker det de har av diplomatiske kanaler for å få Khadr tilbake, tvertimot. De gjør heller alt de kan for å vise at de er på lag med USA, og nektet nylig den engelske Guantanamo-aktivisten Moazzam Begg innreise da han hadde vært i Norge for å delta på et seminar om Erling Borgen sin dokumentar Døden i Camp Delta.

Leser man hva nettopp Erling Norgen har publisert for under et døgn siden, ser man at også Norge har grunn til å feie for egen dør:

Norske soldater i Afghanistan har vært med på krigsoperasjoner der fanger har endt på Guantanamo. Norges to siste statsministre Bondevik og Stoltenberg, har vært tause om Guantanamo under sine møter med Bush og Obama i Det hvite hus. Minst 12 av CIAs hemmelige fangefly, som har fraktet torturofre til Guantanamo, har enten landet på norske flyplasser eller fløyet over norsk territorium. Ikke et eneste av flyene har vært inspisert av norske myndigheter. Helt fra de første fangene kom til Guantanamo og ble sparket ut av flyene for ti år siden og fram til 2006/2007 hadde Aker/Kværner over 700 ansatte på Guantanamo. (Dagsavisen, Nye Meninger/Erling Borgen)

Hvorfor hører man så lite om disse tingene mon tro? Fordi det er pinlig for Norge som nasjon at vi skor oss på urett satt i system?

Anna K. E. i AnnaKathrine

Anna Kathrine Eltvik: Nøkkelen til motivasjon

Sat, 14 Jan 2012 07:07:10 +0000

Det er ikke bare mennesker i midtlivskriser som kan slite med motivasjonen sin, faktisk er det slik at mennesker i alle livsfaser kan møte på utfordringer knyttet til dette. For noen mennesker er det tyngre enn for andre å gjøre noe for å komme seg opp av dumpen. Hvorfor er det slik?

Mange tyr til moralisering, og okker seg over hvor liten selvdisiplin eller vilje andre mennesker besitter. La det bare være sagt en gang for alle; moralisering i denne stilen hjelper ingen. Om den får noen til å hive seg på en Grete Roede-kur eller til å kjøpe et medlemskap på et treningssenter, så har den ingen langsiktig effekt. Det å endre livsstil eller syn på hva som er viktig i livet, skjer først etter at man har gått noen runder med seg selv og i seg selv.

Det er mange spørsmål som er knyttet til motivasjon. Hva er det som gjør at vi føler behov for væskeinntak eller mat? Hvorfor spiser vi for mye? Hva motiverer oss til å delta i sport, og hvorfor er det så viktig for noen å vinne? Hva gjør at noen bestemmer seg for å bli elektriker og ikke enn kokk? Hvorfor er det så vanskelig for en vanerøyker å slutte å røyke?

Svarene er omtrent like mange som det finnes mennesker som spør. Det er altså ikke enkle fasitsvar som alle kan følge. Hvordan jeg fant ut at det ville være bra å engasjere meg i politikk, samstemmer dårlig eller lite med hvordan en annen fikk lyst til å gjøre det. Vi drives altså på forskjellig vis.

Når man mangler motivasjon, henger det for mange sammen med depresjon. Depresjon er den nye folkesykdommen, så man gjør feil om man tenker at dette bare gjelder få. Til enhver tid lider fra seks til tolv prosent av befolkningen av depresjon av mildere eller sterkere form. Depresjon forekommer hyppigere i byene enn på bygden. Det er da gjerne heller ikke så rart.

Til tross for at urbane mennesker lever tettere enn noensinne, så lever man også mer ensomt og uforpliktende enn noensinne. Mennesket er et sosialt dyr, så for mange gjør dette vondt.

Skal man finne nøkkelen til sin motivasjon, må man lære seg å lytte. Ikke bare til hva andre og velmenende mennesker sier, men også til sine egne og indre tanker. Når satt du deg stille ned i en godstol og bare kjente etter hvem du egentlig er og om du kunne tenke deg å gjøre ting på en annerledes måte? Det er lurere enn mange tror, og i prosessen kan man ende opp med å bli et lykkeligere menneske.

Anbefalt lesning er Sjefen i eget liv av Wilhelmsen.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Ove Bengt Berg: Kjøret mot Giske, tror de at de har en god sak?

noreply@blogger.com (Ove Bengt Berg) — Fri, 13 Jan 2012 15:25:00 +0000

Det kan ikke være tvil om at mange i media nå værer statsrådsblod. At de skal få den radikale, i deres øyne, Trond Giske, fjerna. Gjennom det statsbærende byråkratsjiktet som utøver politikk på egne innfalls vegne, på helt udemokratisk vis. Og som mange tror, at den ledende representanten for dette høyreorienterte sjiktet, Jens Stoltenberg, skal tilfredsstille dem med å fjerne Trond Giske. Slik de fikk fjerna Gerd Liv Valla.

De som nå arbeider mot Giske, er opptatt av prosedyrespørsmål og formaliteter. Sjølve saka dreier seg om salg av den nest største tv-stasjonen i Norge til utlandet, om Norge skal bli et «filialland», som Giske sa. Der følger han bare opp politiske tråder som LO-leder Flåthen tidligere har gjort seg til talsmann for; nasjonalt eierskap. Bare ikke nå. Nå gjør bedriften A-pressen og LO-lederen et stort poeng av at å eie A-pressen ikke har noe med politikk å gjøre. A-pressen skal fortsatt pøse penger inn i aviser som har som formål å ramme fagbevegelsen i Norge.

Tror disse journalistene at de skal vinne denne kampen? Da har jeg mer tro på den analysen som Magnus Takvam i NRK hadde i går. Ikke som Kyrre Nakkin hevder i dag, at det er en politisk blemme. Nakkim er en oppblåst impuls-karrierist. Dette er en politisk god sak for Giske. Den har kanskje allerede ført til at Flåthen må gå av som LO-leder fordi aldersgrensa likevel ikke blir endra. Det kan godt hende høyrefløya i Ap nå føler seg så suverene at de kan kvitte seg med Giske, men de gjør det neppe likevel nå. De har andre metoder…

Det vil bli en pyrrhosseier, i så fall. Og «folk flest» vil se noe annet enn ord på Lorry som vesentlig, nemlig hovedspørsmålet: Hvorfor skal vi ikke eie noe i dette landet, hvorfor skal Norge, av alle land i verden, bli et filialland?

Ove Bengt Berg: Nye sakkyndige, som å bøye seg for en mobb

noreply@blogger.com (Ove Bengt Berg) — Fri, 13 Jan 2012 14:38:00 +0000

Etter at den vanlige rettsprosedyren har vært fulgt så langt, med to rettspsykiatere og med en vurdering av en fulltallig rettsmedisinsk kommisjon, har retten likevel desavuert disse vurderingene og bedt om en ny rapport. I praksis en konkurrerende rapport. Retten sier iflg NRK i dag: «Dommarane grunngjev utforminga av ein heilt ny rapport med omsynet til den allmenne rettskjensla, altså at samfunnet har uttrykt eit sterkt behov for å få fleire fakta på bordet. – Denne saka er av ein heilt spesiell og særleg alvorleg karakter at det krev ei nærmare utgreiing av tilreknelegheitsspørsmålet, sa tingrettsdommar Wenche Elizabeth Arntzen på ein pressekonferanse i dag.»
For meg er det likegyldig om Breivik er tilregnelig eller ikke, det kan uansett ikke gjøre om igjen hans grusomme handlinger. Men prinsipielt vil jeg se rettens svært uvanlige handlemåte på lik linje med at retten bøyer seg for en mobb. Riktignok er det ikke en mobb som har krevd dette av retten, men særlig medierepresentanter og en del bistandsadvokater. Om mediene er noe bedre enn en mobb, finnes det jo delte meninger om.

Retten blander sammen lover, rettsprosedyrer og politiske krav som burde sees på som helt uakseptabelt i rettsstat. Men det beviser nok en gang at juss ikke er noe uavhengig og selvstendig område, kall det gjerne en statsmakt, men bare et underbruk av de til enhver tid sterkeste politiske kravene. Og det finnes mange politiske krav som utløser like mange og enda større politiske protester, men da bøyer ikke rettsapparatet seg.

Det som gjenstår er om det i det hele tatt er mulig for de nye rettspsykiaterne å komme med en uhildet vurdering. De har fulgt med i den politiske og juridiske debatten, selvfølgelig, og de vet hvorfor de er oppnevnt, og hva det kreves av dem. Det skal godt gjøres om de ikke svarer på oppfordringa.

Anna Kathrine Eltvik: Har du et barn på en Bergensskole?

Thu, 12 Jan 2012 19:33:39 +0000

Da bør du lese informasjonen som du finner her. Dårlig inneklima gir en rekke sykdommer, og spesielt hvis man utsettes for det over tid. Elever på Bergensskolene og deres foreldre har god grunn til å være bekymret. En bør snarest kontakte sin fastlege og få det dokumentert om man har et barn som har blitt syk av måtte gå på en helsemessig farlig skole over tid.

Man snakker faktisk om erstatningssummer her, spesielt hvis legen finner grunn til å kunne konkludere med at sykdommen som skoleeleven har kan relateres til elevens arbeidsmiljø.

Høyre har ikke bare gått til valg på en gang at deres viktigste kampsak er god skole. Vi ser i Bergen at det er et løftebrudd av dimensjoner. Stoler man ikke på at det sittende byrådet vil gjøre det de lover, så bør en benytte seg av de muligheter man har. Medisinsk utredning og karlegging er en av dem.

Det er på tide og spørre seg selv hvilke politiske visjoner man synes er viktigst. Jovisst har byrådet fjernet eiendomsskatten, men til hvilken pris? Når man samtidig fordobler de kommunale avgiftene, legger man bare størsteparten av samfunnets driftsutgifter på dem som har minst fra før. Man får ikke inn nok penger til for eksempel vedlikehold av skoler på den måten, og det er heller ikke rettferdig fordelingspolitikk.

Billedtekst: Se på disse tallene fra 2011. Nå har byrådet bestemt at eiendomsskatten skal helt bort, men de andre kommunale avgiftene skal fordobles. Dette er det bare de rikeste i samfunnet som vinner på.

Et viktig prinsipp i den norske stat har i alle år vært lik rett til utdanning. Gå til fastlegen med ditt barn om du ønsker å sikre at det skal fortsette å være et prinsipp som norske politikere holder hellig.

Ønsker man å kontakte barneombudet, er e-postadressen post@barneombudet.no
Eirin Troland og Landås FAU kan være behjelpelig om man ønsker å kartlegge helseproblemer på sin skole.

Les også om Fylkesmannen som åpner tilsynssak mot Bergen kommune.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Finn-Olav Rolijordet: APPELL FOR ADRIAN (18)

Wed, 11 Jan 2012 21:23:51 +0000

(Adrian Xhela kom til Norge fra Kosovo med mor og søster i 2006, på flukt fra en drapsdømt og voldelig far. Kastet ut i 2009. Faren har kommet med drapstrusler. Adrian kom tilbake nå da det er varslet at hans far skal slippes ut av fengselet).

Det er godt å se at mange har møtt fram til denne markeringen. Virkelig godt å se at dere unge bryr dere og at det fortsatt finnes mennesker som kan bruke både hode og hjertet samtidig.

I dag var det en fin reportasje fra Lena VGS i OA om saken. Den viste at medelever og lokalmiljøet stiller opp. Adrian er godt integrert. Han er ønsket. Skolen har mistet 2 elever det siste året - en i trafikkulykke, en på Utøya. De vil ikke miste en til.
Så hva er problemet?
Adrian passer ikke inn i regelverket.
Det er utrolig at et samfunn har organisert seg slik at de som ikke er født her vær så god skal passe inn i et regelverk for å kunne bli akseptert her. Det er da reglene som er feil - ikke menneskene.

Det er nok ikke hinsides alt vett å ha regler, men hva slags regler skal gjelde i denne saken? I hvert fall kunne regelen om «ingen regel uten unntak» vært brukt!

Vi har mange regler og lover i Norge. I OA i dag er det også nevnt en del saker på Hadeland som gjelder hvordan voksne behandler barn. Jeg kjenner litt til dette som lekdommer i Fylkesnemnda for barnevernssaker. Vi har et sterkt lovverk mot vold, mishandling og overgrep mot barn. OA nevner at et foreldrepar har fått kr 30 000 i bot for dask på rompa. Regnes som et mindre lovbrudd, en legemsfornærmelse. Det finnes grovere saker. Barnevernssakene har økt de siste årene av flere grunner, en av de er at mange flere sender inn bekymringsmelding til barnevernet. Folk bryr seg om forholdene barn lever i og det er bra. Det er mange saker der det blir omsorgsoverdragelse som følge av det familiemiljøet barna vokser opp i med trusler og vold anses som uakseptabelt. Vi - samfunnet - reagerer sterkt når det er barn som lider. Det er naturlig for barns oppvekst skal være trygg.

Hva har dette med Adrians sak å gjøre?

Vi er alle kjent med bakgrunnen til at Adrian er her i Norge. Norge burde anerkjenne denne bakgrunnen som grunnlag for å bli. Nettopp fordi det lovverket som vi bruker så godt ellers også bør gjelde ham som var 13 år da han flyktet hit. Men det finnes så å si ingen kobling mellom hvordan samfunnet reagerer på overgrep mot barn med riktig pass og hvordan samfunnet har behandlet flyktningen Adrian uten pass disse årene.

Det er umoralsk og galt. For Adrian er det for jævlig.

Når Adrian har valgt å søke ro og ei trygg framtid i Norge så burde vårt svar være et rungende JA!

(Denne appellen ble holdt ved en fakkelmarkering for Adrian på Gjøvik den 11.01.2012.)

Ronny Kjelsberg: Trøndelagsmøtet

Wed, 11 Jan 2012 13:02:41 +0000

Som i tidligere år har jeg også denne januar vært på det famøse Trøndelagsmøtet hvor stortingspolitikere, næringslivstopper, sleipe lobbyister og folkevalgte fra Nord- og Sør-Trøndelag samles på Hell for å mingle og lobbyere med Rødts fylkestingsrepresentant.

Som alltid har det en tendens til å bli en litt klam konsensusstemning på slike møter. Det kommer selvsagt noen små subtile stikk innimellom, og første taler på en sak forsøker å kuppe agendaen siden de fleste er enige med siste taler. Med et par hedelige unntak befant den eneste opposisjonen seg på twitter. Vi viderebringer derfor referatet! Det kan kanskje bli mer lesbart dersom du sammenholder det med møteprogrammet

Også Dagbladet fikk med seg undertegnedes kritikk av TrønderEnergis Ola Borten Moe-ros, selv om sammenhengen nok forsvant litt:

Ellers trykte Stjørdalens blad følgende tweet på papir - "Oppdaget nettopp at speedating skjer samtidig med parallellseminar, og jeg som har meldt meg på begge på #trlag :-O". De kunne godt ha funnet noe mer politisk hardtslående.

Anna Kathrine Eltvik: Vennskapsby i Gaza?

Tue, 10 Jan 2012 20:39:49 +0000

Bloggposten som jeg la ut på søndag, er lest av over 5000 mennesker. At israelske soldater har brutt tausheten og fortalt om krigsforbrytelser som de angrer på at de har vært med på, skaper tydeligvis engasjement hos mange nordmenn. Nå er kanskje tiden inne for å si at Bergen bør finne enn vennskapsby i Gaza slik at vi kan formalisere vår støtte til et terrorisert folkeslag?

Det synes ihvertfall vi i Rødt. Piken på bildet ble drept i Gaza City i 2008 av ammunisjon fra en tank. Nå kan en selvsagt påpeke at også israelere må bøte med liv, men man kan i grunnen ikke sammenligne.

I 2008 døde over tusen mennesker på Gaza, mens det døde under femten stykker i Israel på grunn av konflikten. Fire av dem døde etter et rakettangrep fra Gaza. Det er ikke uten grunn at mange begynner å tenke på bibelfortellingen om David og Goliat når de blir presentert for disse fakta.

Noen vil garantert hyle opp over dette forslaget, og spørre hvordan man kan tilby vennskap med en by som huser terrorister. Det blir like absurd som å si at ikke noen kan noensinne inngå fredsavtale med en nasjon som Norge fordi vi fostret en terrorist som drepte 77 mennesker. Ikke alle palestinere er terrorister, de som innbiller seg det, kan bare tro om igjen. Bildet på hvordan forholdene faktisk er, blir godt illustrert på fotografiet nedenfor, tatt av Hatem Moussa fra The Boston Globe.

Gjennomsnittalderen på Gaza er 17 år (lenke til CIA). Det er på tide å lytte til alle dem som vil ha fred. Det finnes israelske soldater som vil legge ned sine våpen, og det finnes definitivt palestinere som ønsker en fremtid som gir dem grunn til å håpe igjen. Bergen kan ved å finne en by i Gaza som vi gjør til vennskapsby, sette i gang en prosess som fører til mer konstruktive forhandlinger og fred.

Man kan mene hva man vil om palestinere eller israelere, men sannheten er uansett at forhandlinger og fred er det eneste som vil komme til å få slutt på den blodige konflikten i Mist-Østen. La Bergen gå foran som et godt eksempel for resten av verden, og vise at vi vil være venner med de palestinerne som vil ha slutt på krigen.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Anna Kathrine Eltvik: Israelske soldater bryter tausheten

Tue, 10 Jan 2012 19:19:06 +0000

Breaking the silence, er en organisasjon bestående av israelske soldater og veteraner som ikke orker å tie stille om den urettferdigheten de selv ble satt til å ta del i på Gaza, Vestbredden og Jerusalem. Den israelske regjering og Mossad gjør det de kan for at denne gruppen med soldater ikke får oppmerksomhet, og har ved flere tilfeller fengslet medlemmer av organisasjonen.

Organisasjonen har som formål å få det israelske folk til å forstå hvilket kaos de har stelt i stand, og at man innser hvor galt man behandler palestinerne. Denne gruppen med israelske soldater tar også tydelig avstand fra den terroren de via plyndring og destruering av boliger de har vært med på å utsette sivile palestinere for. Historiene soldatene og veteranene forteller er mange, her er noen av dem:

En etterretningsoffiser ba oss under en øvelse om å gi ham palestinske kneskåler. Da vi spurte hva han mente med dette, svarte han at vi skulle skyte steinkastere i kneskålene. Etterpå måtte vi lage et bakholdsangrep, og offiseren skjøt kneskåler til steinkastere mens vi så på. Da var det mange av oss som ble opprørte. (Vedlagt lenke fører videre til en video hvor en tidligere israelsk soldat forteller.)

Tok bilder av seg selv med døde palestinere, og tok med seg bildene hjem som suvenirer.

En natt skjøt vi som villmenn, knuste vinduer, ødela gatebelysning, stormet private hjem der folk lå og sov, flerret opp bildekk og gikk fullstendig amok uten noen som helst grunn. Da brigadekommandanten kom om morgenen, stilte han ingen spørsmål.

En kommandant finner opp en lek for å gjøre tingene mer underholdende ved en kontrollpost:

Israel holder den dag i dag gjetergutten David som med en steinslynge måtte vinne over filisteren og krigskjempen Goliat fra Gat hellig. Skulle man skrevet historien i dag, ville Goliat sin rustning, sverd, lanse og kastespyd vært skiftet ut med bombefly, kreftfremkallende DIME-granater og Hellfire-raketter. David ville dessverre ikke hatt en sjanse, men så er det da heller ikke menn som vet forskjell på rett og galt som styrer Israel i dag.

Kan Bergen finne vennskapsby i Gaza?

Anna K. E. i AnnaKathrine

Iver Aastebøl: Killing Us Softly

Mon, 09 Jan 2012 18:28:03 +0000

Jeg starter det nye året med noe som må sees. Den handler om hvordan reklame påvirker oss, og særlig hvordan de framstiller jenter. Jeg har sett en del slike, og få har vært så bra som dette. Det tar noen minutter, men du vil ikke angre:

Var første del bra? Fortsett her:

Ove Bengt Berg: Den politiserte rettssaka

noreply@blogger.com (Ove Bengt Berg) — Mon, 09 Jan 2012 12:07:00 +0000

Straffesaka mot Anders Behring Breivik er for lengst blitt en politisk rettssak. Innarbeida strafferettsregler blir nå i det offentlige ordskiftet utsatt for politisk press. Og dette politiske presset følger ingen prosedyrer, som politiske prosesser ikke gjør. Særlig ikke når media er med som viktige aktører.

Det er forståelig at Breiviks bestialske handling blir så politisk viktig, fordi den er politisk begrunna av massemorderen og han handla etter et klart politisk mål. Fra «stadig flere» og «veldig mange mennesker», som debattleder Erik Wold i NRK Debatten 5. januar refererte til, og politikere og redaktører fra blant andre Aftenposten og Klassekampen, utsettes nå tingretten for et press om å bryte innarbeida prosedyrer. Det politiske kravet er at det skal oppnevnes enda flere sakkyndige som skal gi sine mulige konkurrerende vurderinger, ut over det ordinære systemet med to undersøkende rettsoppnevnte psykiatere/psykologer som får sin vurdering vurdert av en overordna rettsoppnevnt kommisjon. Vurderinger som disse må forsvare under rettsforhandlingene. Det politiske presset mot tingretten for nye sakkyndige er en trussel mot et selvstendig rettsvesen. Argumentet om i vareta hensynet til «folks rettsfølelse» er en dårlig begrunnelse, for «folks rettsfølelse» er kunnskapsløs om rettsregler og er en særlig hevngjerrig og hatefull følelse. Politisk styrte rettssaker er ikke en rettsstat verdig.

Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen var på de overlevendes vegne i Aktuelt i NRK 4. januar klar på at Breiviks meninger, som han handlet på grunnlag av, ikke kan være resultat av et sykt sinn. For, som Larsen sa, dette er ytringer han deler med svært mange andre. Under ligger premisset om at det er en linje fra ytringer til massemord, slik den svenske journalisten Ola Larsmo hevder i Utrop.

De som vil ha Breivik erklært frisk, er de som er ute etter å bruke Breiviks handlinger som et argument mot sine meningsmotstandere i innvandringspolitikken. Mot dem som er kritisk til innvandring og aksepten av religiøse skikker. Og da passer det ikke inn at Breiviks handlinger skulle være et resultatet av at han er psykisk sjuk. Viktigere enn straffesaka mot Breivik, er å kriminalisere sine meningsmotstandere. Derfor får vi det politiske presset mot tingretten for å friskmelde han.

Ronny Kjelsberg: En nyansering av Chiles «økonomiske mirakel»

Sun, 08 Jan 2012 08:49:58 +0000

De fleste har sikkert fått med seg NHH-professor Rögnvaldur Hannesson utspill rundt hvor positivt det kan være at nyliberale instanser benytter udemokratiske maktmidler for å styre den økonomiske politikken i samfunn.

Hvis ikke, se http://e24.no/kommentarer/spaltister/finansmarkedene-som-overhus/2012740...
og http://e24.no/kommentarer/spaltister/demokrati-eller-diktatur/20138006

Verden er såpass stor og historien såpass lang at så lenge man nøyer seg med å argumentere med enkelteksempler, kan man "bevise" hva som helst. I Hannessons tilfelle bommer han dessverre også på enkelteksemplene.

For å nyansere han historier om Pinochet-Chile har jeg derfor innlegget under på trykk i Bergens Tidende 8/1 2012:

STØRRE VERSJON? Klikk på faksimilen!

En talende grafisk framstilling av Chiles økonomi under Pinochet (1973-1990) får vi også her (fra Wikipedia):

Finn-Olav Rolijordet: Om Vikarbyrådirektivet

Sun, 08 Jan 2012 06:48:25 +0000

(Dette er skrevet for LO GLTE, der jeg er prosjektmedarbeider)

EU vedtok i 2008 et nytt direktiv om vikarbyråer. Dette direktivet skal gjelde i Norge hvis ikke Stortinget nedlegger veto. Direktivet fastslår at vikarer skal sidestilles med sine faste ansatte kolleger når det gjelder lønn og andre arbeidsvilkår. De som forsvarer direktivet mener derfor at det regulerer bruk av vikarer på en god måte og vil skape ordnede forhold.

I direktivets artikkel 4 heter det at forbedredt minimumsbeskyttelse av vikaransatte må ledsages av en revisjon av eventuelle restriksjoner eller forbud som måtte være pålagt vikararbeid. EUs vikarbyrådirektiv kan derfor føre til krav om endring av arbeidsmiljølovens § 14.9 om bruk av midlertidig ansettelse og vikarer. På samme måte kan arbeidsmiljølovens §§ 14-12 og 14-13 om innleie og utleie av arbeidskraft stride mot direktivet. Videre kan tariffbestemmelser, som har til hensikt å sikre faste ansettelser og redusere bruken av midlertidig ansettelser og vikarer, være i strid med direktivet. Om dette er riktig, føres det spissfindige juridiske debatter om. Er det så en reell trussel?

Fagbevegelsen i Norge ser lover og regler knyttet til fast ansettelse og tariffavtale som grunnleggende elementer i et anstendig arbeidsliv. Fast ansettelse sikrer oss arbeidstakere stabile forhold, tariffavtalen sikrer lønn og regulerer andre forhold i ansettelsesforholdet. Arbeidsmiljøloven har løftet noe av dette inn i norsk rett. Fagbevegelsen kan ikke akseptere at noe skulle true dette. Men vi har sett at etter at forbudet mot utleie av arbeidskraft ble opphevet i 1999 så har vi hatt en voksende utfordring med ulike bemanningsselskaper og vikarbyråer. De formidler alt for ofte arbeidere som blir utnyttet på det groveste. Innleide arbeidstakere har ofte dårligere lønn- og arbeidsvilkår enn de andre i bedriftene de er innleid i. I noen tilfeller går arbeidstakere på midlertidige kontrakter i flere år.

Det er nødvendig å minne oss om hva som er hensikten med Vikarbyrådirektivet? Den uttalte intensjonen er å sikre fleksibilitet i arbeidslivet. Det er en del av EUs 4 friheter – fri flyt av arbeidskraft, både innen EU/EØS-området og innenfor hvert enkelt land. Ingenting flyter bedre enn vikarer som på kort varsel må ta ei vakt, en ukes- eller månedsjobb der den tilbys. En slik fleksibilitet vil alltid stå i motsetning til arbeidsfolks ønske om fast ansettelse. Direktivet vil derfor utfordre en grunnpillar i vårt avtaleverk og bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven om ansettelser. Direktivet vil føre til økt bruk av vikarer og midlertidig ansatte, i tillegg til å svekke ansettelsesvernet og retten til faste stillinger. I tillegg kan viktig fagkompetanse, faglige rettigheter og fagopplæring forsvinne fra bedrifter dersom bedriftene velger utstrakt bruk av innleie (jmf El og It-forbundets krav).

Med den arbeidsløsheten vi ser vokse fram i Europa som følge av de fleste land sin politikk for å «redde» finansmarkedene, vil Vikarbyrådirektivet kunne brukes til å fylle bemanningsselskapene med arbeidsledige fra land med andre lønnsnivåer enn i Norge. Trusselen om sosial dumping vil bli enorm, avsløringene om arbeidere på luselønn vil bli flere. Europeisk arbeidsløshet kan bli et argument fra de mektige i EU for å uthule Arbeidsmiljøloven.

Mot dette står nå en tilnærmet samlet fagbevegelse. Vi vil ikke akseptere Vikarbyråets trussel mot vårt godt organiserte arbeidsliv. Vårt lov- og avtaleverk har i seg sterke begrensninger i muligheten for midlertidige ansettelser og innleie. Ved å godta EUs vikarbyrådirektiv er vi urolige for hva som kan skje med disse bestemmelsene i framtida. Med bakgrunn i dette gjennomføres en politisk streik 18. januar mot innlemming av EUs vikarbyrådirektiv i norsk rett.

Anna Kathrine Eltvik: BYRÅDET I BERGEN: Sløv i forhold til kirkens diskriminering av homofile

Sat, 07 Jan 2012 11:41:48 +0000

8 av 10 prester i Bjørgvin bispedømme nekter å vie homofile, og statskirken har ikke ansatt en eneste homofil eller lesbisk samlevende prest siden det historiske kirkemøtet i 2007 hvor man åpnet for å gjøre nettopp det. Torsdag 12. januar skal Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle 2012-2015 opp til behandling i blant annet Komite for oppvekst. Byrådets forslag er sløvt i forhold til lovbruddene som statskirken begår i Bergen.

Man finner heller ikke særlig konkrete planer i forhold til skole. Det tenker Rødt å gjøre noe med, og vi legger derfor frem følgende merknad:

I «Handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle 2012-2015» skriver byrådet blant annet ord knyttet til homoseksualitet ikke skal bli brukt i en negativ kontekst i skolen og på andre sosiale arenaer, og at man vil legge opp til tiltak for å styrke kunnskap om LHBT-befolkningen. Rødt mener at dette blir en altfor diffus frase, og kan tenke seg en mer konkret ordlyd. Hva med å pålegge Bergensskolene å ta opp LHBT under temauker i fag som samfunnsfag og norsk minst to ganger årlig? Kunnskapsdepartementet mottar årlig søknader fra flere kommuner i Norge som ber om tillatelse til å drive med forsøk og spesialundervisning, og de får som regel positivt svar. Rødt ber byrådet søke om å få gjennomføre en slik ordning i perioden 2012-2015.

Rødt er glad for at byrådet vil ta Bergen kommune sin rolle som arbeidsgiver opp, men undrer seg over man med et byråd for kultur, næring, idrett og kirke bare ser nødvendigheten av å fokusere på idrettsmiljø. Det er som de aller fleste av oss vet ikke bare idrettsmiljø men også kristne kretser at homofobi og diskriminering er meget utbredt. Fire år etter det historiske kirkemøtet hvor man åpnet for å ansette homofile prester i statskirken, har man i følge Karen Onshuus, Nils Jøran Riedl og Gard Realf Sandaker-Nielsen enda ikke ansatt en eneste homofil eller lesbisk samlevende prest. Nevnte personer er ledere i et uformelt nettverk som består av homofile og lesbiske prester i Den norske kirke. For fire år siden avdekket NRK i en undersøkelse at åtte av ti prester i Bjørgvin bispedømme ikke vil vie homoseksuelle. En kirke som ikke vil vie homofile, vil heller ikke ansette dem. Rødt foreslår derfor at byrådet på det sterkeste oppfordrer Bjørgvin bispedømme til å gå foran som gode eksempler fremfor å bryte norsk diskrimineringslov.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Ronny Kjelsberg: Rom år 49 f.kr.

Fri, 06 Jan 2012 09:01:48 +0000

Den romerske republikken er over tid fullstendig korrumpert. Ingen senatorer kan bli valgt uten kampanjebidrag fra sterke næringsinteresser, og den politiske og økonomiske eliten utgjør en korrupt enhet.

Rom er kastet ut i en kraftig gjeldskrise. Innbyggere kastes ut fra husene sine, og må leve på gata. Store deler av den finansielle strukturen er brutt sammen, og misnøyen blant romerne er stor og økende.

Det romerske demokratiet har mistet all legitimitet, og hele samfunnsstrukturen er ustabil.

10. januar krysser Cæsar elven Rubicon.

Cæsar knuser sine fiender, tar makten i Rom og oppnår stor popularitet når han løser gjeldskrisa ved å slette alle renter.

Etter å i praksis ha fungert som hersker siden han tok makten, utnevnes Cæsar 6 år senere til livstidsdiktator, og til og med de siste restene av skinndemokrati utslettes. Den romerske republikken er død.

Tro aldri at diktaturet ikke kan gjenoppstå, verden. Tro aldri det. [1]

Noter:
[1] Denne kommentaren er selvsagt inspirert av den generelle samfunnsutviklingen i de vestlige landene de siste ti årene, kanskje særlig utviklingen i USA, men den siste tids hendelser i Ungarn setter en ekstra spiss på den.

Ove Bengt Berg: Familiens tvangstrøye

noreply@blogger.com (Ove Bengt Berg) — Thu, 05 Jan 2012 08:46:00 +0000

Dette innlegget står på trykk i Klassekampen i dag:

Redaktør av Utrop, Majoran Vivekananthan, skryter av familiens fordeler i det nye årets første FOKUS i Klassekampen 02.01.12. Han avslører en ukritisk holdning til en av samfunnets mest problemskapende sosiale institusjoner. Det finnes knapt et menneske som ikke har unngått familiens stengsler, urimelige grenser og styring, intriger og angrep på barns verdighet, og i sjeldnere grad (?), av vold og seksuelt misbruk. Og verst er det autoritære mannlige hierarkiet i storfamilien.

Vivekananthan skriver: "For storfamilien kan også bety mindre familiekonflikter, mer harmoni, bedre økonomi og helse." Nei. Storfamilien betyr flere konflikter og utspekulert tvang under den manipulerende merkelappen «harmoni». Og både stor og liten familie har skapt psykiske problemer som har gjort dem til hovedleverandører til psykiatriske institusjoner ved siden av religionene. Storfamilien benytter seg av barns gratis arbeidskraft, og folketrygden forutsetter ikke stønader fordelt etter patriarkenes uskrevne ættetradisjoner. Folketrygden bidro til å oppløse storfamiliens kår-ordning.

Halve slekta mi kommer fra samme kommune. En kommune prega av inngifte som ga som resultat et stort antall psykiske lidelser og selvmord. Lidelser som også jeg er konfrontert med i etterfølgende slektsledd. Den andre slektshalvdelens storfamilie opplevde jeg som tilsynelatende hjertelige og omsorgsfulle i en flergenerasjoners julaften. Men sjøl unge skolebarn mer enn ante at det var noe under overflata. Illusjonen om en vellykka storfamilie brast i stridigheter, intriger og smålig personlig hat. Ikke ulikt egenskapene til patriarken i storfamilien. Et dukkehjem i stor målestokk.

Det er våre foreldre som gir oss oss den første omsorg og kjærlighet. Slik jeg opplevde, og muligens flertallet av oss. Mine foreldre ville nok det beste for meg — i deres overførte forestillinger blandet med sine egne. Men deres ønsker og mål for meg ble ikke mine. Jeg vokste neppe på de konfliktene. Sikkert har også jeg videreformidlet mine egne og foreldres konflikter til egne barn, enda jeg mener at jeg vil det beste for dem. For storfamiliens tradisjonelle hyklerske tvang rir nok også meg som en mare.

Etter Ibsen, Freud, Munch og Hamsun er det trist at vi i 2012 skal måtte lese en artikkel som årets første Fokus. Hørt om skilsmisse, Vivekananthan? Nora bare gikk. Helmer rakk ikke å mobilisere storfamilien. Det var ikke mange land i verden der Nora kunne gå fra storfamilien og tro at hun skulle få leve videre. Ikke i 1878, og heller ikke i dag.

Ensomhet er muligens et samfunnsproblem. Men løsninga er verken familien, storfamilien eller religionenes undertrykkende tilbud. Familien og religionene er faktisk problemet og er fortsatt også vår tids svøpe.

Ove Bengt Berg: Utbyggerne styrer boligmarkedet

noreply@blogger.com (Ove Bengt Berg) — Wed, 04 Jan 2012 20:26:00 +0000

Erling Dokk Holm har i Dagens Næringsliv initiert en viktig debatt om standarden på boligene. Olav H. Selvaags svar er at de nye boligene blir solgt og at de dermed må være attraktive og akseptable. Men boligmarkedet er ikke som den påståtte likevektsteorien om markeder. Mellom aktørene utbyggerne, entreprenørene, bankene og boligkjøperne, har boligkjøperne lite de skulle ha sagt. Kjøp det tilbudte, eller ikke noe, er markedsloven.

Utbyggerne i Norge fikk på femti-tallet gjennomslag for at en for eksempel på Teisen i Oslo kunne bygge fem etasjer uten heis, og heiskravet står svakt den dag i dag. Etter krigen ble det også bygd mange boligblokker i Norge uten balkong, blant annet i Drammen. Men som jeg har sett som mangeårig styreleder i et borettslag i boligsamvirket; slike mangler er meget gunstige. For da kan entreprenørene holde liv i virksomheten sin ved å utbedre manglene i ettertid - til store kapitalkostnader for beboerne. Slik fører også opprinnelig manglende kvalitet til sløsing med boligsektorens knappe ressurser. Sløsing er det også at folk flytter unødig fort på grunn av boligens manglende kvalitet, sjøl om bankene neppe ser ny boligfinansiering som en ulempe.

Også som tidligere tilsatt i Husbanken mener jeg det var lett å registrere entreprenørenes og utbyggernes store kontroll over prosjektene. Kvalitet var aldri viktig nok.

Etter nærmere 50 års medlemskap i OBOS har jeg nå fått kjøpt en bolig på et ønsket sted, Ensjø i Oslo, til en pris og med en finansieringsform som passer min situasjon. Jeg ser positivt fram til å overta min bolig. Men jeg registrerer at mange av leilighetene i mitt prosjekt har for store entreer og at alle har åpen kjøkkenløsning, og at området er noe mer fortettet enn mange på Vindern kan forestille seg.

Hvorfor er det ingen beboermedvirkning på standardløsningene av leilighetene? Det er muligens ikke lett å få til et ferdig prosjekt der de framtidige boligeierne diskuterer seg fram til ønskete kvaliteter til en akseptabel pris. Uansett må det stilles strengere moderne kvalitetskrav til utbyggere, både når det gjelder leilighetene, bygget og arealet rundt. Slik at hensynet til livslang trivsel og energieffektivitet ivaretas.

Boligsektoren er en bransje som er helt sentral for utvikling av norsk økonomi, med sin store betydning for sysselsetting i mange bransjer, for industriproduksjonen og finansvesenet. Av politikere og partier må vi kreve sterkere rammestyring av denne sentrale samfunnssektoren. Kjøperne av nye boliger må gis innflytelse på utformingen av nye boligprosjekter innafor nye offentlige rammer. Også for botrivselens skyld - en viktig økonomisk faktor.

Geir Christensen: "Kan hende det gjelder å redde vår jord"

noreply@blogger.com (Geir Christensen) — Tue, 03 Jan 2012 15:48:00 +0000

Nærmere 30 mennesker hadde møtt opp på Nesodden samfunnshus 2. januar for å høre Pål Steigan snakke om sin siste bok "Sammenbruddet", eller, som den heter på svensk "En gång skal jorden bliva vår". Han snakket om sammenhengen mellom de økonomiske stormene som blåser over kloden og de økologiske krisene vi er inne i og ser foran oss. Møtet var arrangert av Rødt. Øyvind Solum fra MdG og Christian Hintze-Holm fra SV var invitert for å kommentere, og holdt tankevekkende innlegg.

Steigan innledet med å gjennomgå den økonomiske krisa i USA og Europa. Han påpekte at "veksten" i USA siden 70-tallet er basert på lån, så vel for staten som for lønnstakere. Staten finansierer to kriger ved lån, Irak-krigen og den fremdeles pågående Afghanistan-krigen. Kina er USAs største kreditor, og krigene USA har startet, KAN ikke vinnes. USAs middelklasse opprettholdt lenge sin levestandard ved å belåne sin faste eiendom til langt over pipa. Så begynte det å rase, og med Lehman Brothers´ konkurs gikk USAs økonomi på en krise langt verre enn krisa i 30-årene. Suppekjøkken besøkes nå i stadig sterkere strøm av tidligere middelklasse. Steigan fortalte at okkupantene på Tharir-plassen i Egypt hadde sendt økonomiske bidrag til arbeidere i USA som streiken for retten til fagorganisering! Mer upside-down er det vel vanskelig å forestille seg! Så gikk det fra vondt til verre også i Europa, spesielt i eurolandene. De finansielle og produktive sentra flyttes fra USA og Europa til Asia, spesielt til Kina og India. Verdens gjeld er nå 10 ganger større enn verdens årlige verdensproduksjon! Den gjelden kan aldri betales. Alle pyramidespill raser før eller siden. Nå raser vår verdens pyramidespill overende. Grunnleggende er dette drevet fram av vårt økonomiske system, kapitalismen, hvor alle måltall for utvikling er innrettet på maksimal profitt. Mest mulig vekst, uansett konsekvenser, må gå galt. Og det gjør det nå, foran øynene våre.

Heller ikke forbruksmessig kan vi vokse inn i himmelen. Kloden har begrensede ressurser som vi i dag forbruker i et svimlende tempo. De syv viktigste miljøkrisene er
- Klimakrise med stadig økende utslipp og global oppvarming
- Oljeproduksjonen har nådd toppen og faller
- Biologisk mangfold - arter utryddes i et stadig større tempo
- Nitrogen/fosforutslippene øker samtidig som fosformangelen rykker nærmere
- Ferskvann blir en stadig knappere ressurs
- Jorda utpines og matproduksjonen står i fare
- Livet i verdenshavene trues
Miljøkrisene viser at en vekstøkonomi bygget på økende ressursbruk er umulig.
Debatten ble livlig, heftig - og konstruktiv. At vårt økonomiske system er løpt helt ut av kontroll og at vi ødelegger våre egne livsbetingelser økologisk var det stor enighet om.
Som den gamle opprører han er ser Steigan for seg at endringen må komme nedenfra. Vi må slutte å tro på "pyramide-modellen", ikke minst på politikere flest som er mest interessert i å bli gjenvalgt. Folkelige bevegelser fra grasrota er Steigans svar - og så blir det jo opp til hver enkelt av oss å gjøre Rudolf Nilsens ord til våre: "Kan hende det gjelder å redde vår jord. De beste blandt dere er kalt".
Rødt kommer til å følge opp debatten med å prøve å se hva vi kan gjøre her og nå på Nesodden. Neste møte 6. februar blir om Aftenspostens oppslag: Nesodden – Norges Manhattan? – eller???

Anna Kathrine Eltvik: En god dommedagsprofeti

Mon, 02 Jan 2012 19:30:10 +0000

Du leste riktig. Dette innlegget handler om noe så selvmotsigende som en god dommedagsprofeti, for faktum er at mange av oss mennesker setter pris på en solid og skummel dommedagsprofeti. I år har mayafolket stort fokus blant de overtroiske.

Mayafolket lagde for 5000 år siden en kalender som bare gikk frem til 21. desember 2012. Astrofysiker Knut Jørgen Ødegaard Røed fant det i 2009 nødvendig å gå ut i Aftenposten og ta til motmæle. Da hadde han blitt ringt ned av såpass mange med panikk at nok fikk være nok. Landets mest kjente astrofysiker forsikret om at hverken en kjempeplanet eller et sort hull kom til å fortære vår planet.

Dinosaurene hadde ikke NASA
De av oss som ikke lett lar seg overbevise, begynner gjerne så sensasjonslysten som mulig å vise til utryddelsen av dinosaurene og at vitenskapsfolk har tatt feil før. Da må man huske på at dinosaurene ikke hadde hverken et NASA-senter eller romfartsteknologi. Det tar mellom 100 000 til en million år mellom hver gang en asteroide av en viss størrelse treffer jordkloden, og vi hadde i motsetning til dinosaurene fått øye på den lenge før et eventuelt sammenstøt. Det gir oss en fordel som de gigantiske øglene ikke hadde.

Jordens magnetfelt dør ut
Noen hevder dog at de matematisk dyktige maya-indianerne ikke har nevnt hverken planetkollisjon, asteroidekatastrofe eller sorte hull. Det er jordens magnetfelt de var bekymret for. Nålevende astrofysikere har gjort det klart at vår magnetiske nordpol for tiden beveger seg voldsomt, og at den vil passere den geografiske nordpol om 15-20 år. Dette skal være starten på at jordens magnetfelt dør ut og at nord- og sørpolen bytter plass. Kloden er 4,6 milliarder år gammel, og polskift skjer hvert 100 000 år. Det gir grunn til mer enn forsiktig optimisme.

Vitenskapen levner liten groplass for de som måtte ønske å dyrke sin overbevising om at jorden i år kommer til å gå under. Det eneste som i følge verdens astrofysikere helt sikkert inntreffer i 2012, er en vidunderlig Venuspassasje. Den skjer natt til 6. juni, og er i følge astrologer årsaken til at de som er født i Tvillingen i år skal få et formidabelt år romantisk sett.

Selv er jeg født i Krepsen, og skal visst stå foran et oppløftende år karrieremessig med både forfremmelse og lønnsøkning. Hadde dommedagsprofetiene og årshoroskopet vært garantert sannferdig, så hadde det vært all grunn til å gå amok med kredittkortene. Banksjefen min Tore Gjøvåg er nok sånn sett glad for at mine økonomiske handlinger ikke styres av mesoamerikansk urbefolkning eller ukebladsastrologer, og nøyer meg med å tenke at 2012 blir et nytt år med nye muligheter.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Anna Kathrine Eltvik: Måtte 2012 bli bedre

Sat, 31 Dec 2011 14:30:03 +0000

VG får ha meg unnskyldt som bruker dette bildet i bloggen min, men sorgen som hele Norge følte etter terroren i Oslo og på Utøya er det ikke copyright på. Med unntak av noen få og forskrudde mennesker, kjente vi alle på følelser som sjokk, lammelse og tristhet. Noen hadde frarøvet vår nasjon sin uskyld for evig tid.

Så dukket Stine Renate Håheim opp. «Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen», sa hun. Før kritikken mot regjeringen begynte å hagle, klarte vi å gjøre som Håheim sa. Mennesker i hele vårt langstrakte land samlet seg i rose- og fakkeltog, og markerte samtidig stille men tydelig at vi sto sammen mot hatet.

2011 var dog ikke bare skjebnesvangert for Norge. Den arabiske våren og drapene på Osama Bin Laden og Gaddafi var med på å gjøre året til et mer blodig enn man hadde håpet på. Forhåpentligvis vil disse hendelsene føre med seg gode ting på sikt, men i mellomtiden treneres tingene av kapitalister som tjener på kaos og undertrykking. Det er ikke rart om man gjør seg noen tanker.

Måtte vi i løpet av 2012 klare å vise at vi ikke gjør skam på Håheim sine enkle og vakre ord. Måtte flest mulig land få oppleve folkemakt og kjærlighet fremfor kapitalmakt og kulde. Måtte vi alle få et riktig godt nyttår.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Anna Kathrine Eltvik: Bare Kina og Finansdepartementet som fortjener kjeft?

Thu, 29 Dec 2011 11:49:39 +0000

I går kveld slapp Aftenposten nyheten om at Finansdepartementet får kjeft fordi de ikke fulgte anmodningen til Etikkrådet om å trekke sine investeringer ut av PetroChina. China National Petroleum Corporation (CNPC) bygger ut rørledninger for olje og gass i Myanmar, tidligere kjent som Burma. Dette er selvsagt ille.

Det man imidlertid bør merke seg, er at Dagens Næringsliv allerede for et år siden kunne fortelle at hele 15 oljeselskap som oljefondet har investert i, driver særdeles tvilsomt der. Etikkrådet ble faktisk anmodet om å håndheve de reglene de har fastsatt av Matthew Smith fra organisasjonen EarthRights, men menneskerettighetsgruppen har funnet det for godt å bare ta for seg Kina.

Skal man ta menneskerettighetsgrupper og -organisasjoner på alvor, må de være nøytrale vaktbikkjer. Å bare kjefte på Kina mens en lukker øynene for det franske oljeselskapet Total, amerikanske Chevron, det thailandske oljeselskapet PTTEP, thailandske PTT og japanske JX Holdings (tidligere Nippon Oil), blir for dumt. La oss ikke glemme at Oljefondet har investert hele 4,7 milliarder dollar i Myanmar, og at kun 0,6 millarder av disse er investert i PetroChina.

Det kan virke som om Etikkrådet ikke er noe annet enn en nyttig idiot. Det er meget beklagelig om så er tilfelle. Oljefondet bør trekke alle sine oljerelaterte investeringer ut av Myanmar, ikke bare de som berører Kina.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Anna Kathrine Eltvik: Sjokktall: Facebook ikke så viktig som mange tror

Thu, 29 Dec 2011 08:21:25 +0000

Forleden ble det en interessant diskusjon på min private Facebook-side hvorvidt jeg brukte dette sosiale mediumet politisk eller ei. Jeg hevdet at det ikke var tilfellet, men møtte ganske stor argumentativ motstand. Reine tall og fakta kan bevise at de som ikke tar meg på ordet tar feil. Dette bør være interessant lesning for alle dem som til nå har tenkt at Facebook er viktig om man har et budskap, en ide eller en vare å selge.

Se på toppbildet. Trafikken til denne bloggen er mye større enn trafikken jeg har på min Facebookside som er åpen for drøye 700 venner. Er mine Facebook-venner trofaste blogglesere? Nei. Bare 4,9 % av den totale trafikken jeg har hatt hit den siste måneden kommer via Facebook, det kan man se på bildet nedenfor:

Ikke har jeg bare bevist at jeg ikke bruker Facebook for å kapre flere stemmer til neste valg, men jeg har også forklart hvorfor det ikke er en vits i å ha det som strategi. Ønsker man å nå folk med sitt politiske budskap gjennom sosiale media, er det defintiivt best å lage en blogg som sakte men sikkert får flere og flere lesere.

Det viser seg at folk finner frem til bloggen min på mange måter. Noen googler visse nøkkelord som for eksempel Afghanistan, Rødt eller barnevern, mens andre rett og slett googler mitt fulle navn. At bloggen blir snakket om her og der, hjelper også på trafikken.

Billedtekst: Dette kartet viser hvor i verden bloggen min har lesere. Bloggen har ikke hatt lesere den siste måneden i de områdene som er hvite.

En del tror at jeg har fått mye gratis fordi Bergensavisen har hatt bloggen på forsiden av nettavisen sin flere ganger. Det er nok en riktig antakelse, men samtidig så ser man på bildet lenger oppe at det har kommet kun 54 besøkende fra BA den siste måneden. En skal dermed være forsiktig med å påstå ting skråsikkert.

Tallene som Google Analytics har fremskaffet, viser at Facebook slettens ikke er så viktig som et politisk redskap som flere ser ut til å mene. De vennene man har i sin krets på Facebook tar deg dessuten som regel for den du er – om du er et politisk vesen eller ei. Da er det annerledes med dem som oppsøker deg fordi du har akkurat de politiske meningene du har.

Har man et budskap man vil spre – bruk blogg eller Twitter. Konklusjonen ut fra tallene til denne bloggen er ihvertfall soleklar. Facebook er et forum hvor man kan vise frem sin personlighet på godt og vondt, men ikke stort mer.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Geir Christensen: Nu går alt så meget bedre...

noreply@blogger.com (Geir Christensen) — Tue, 27 Dec 2011 14:40:00 +0000

23.desember skriver vår nye ordfører, Nina Sandberg, for første gang om budsjettet til Nesodden kommune. I to måneder har budsjettet vært diskutert og kritikk reist, uten at hun har sett det som sin oppgave å forklare sine standpunkter. To uker etter vedtak oppløfter hun for første gang sin stemme og skrytere uhemmet av vedtaket AP fikk til sammen med FrP Høyre og Venstre. Med unntak av noen punkter det var enstemmighet om (Ventilasjon Nesoddtangen, kunstgress Fagerstrand, kulturskolen, kyststien og Bjørnemyrhallen) er hun ikke konkret på et eneste punkt og imøtegår ikke kritikken som er reist offentlig. Å heve seg over å diskutere realitetene og overhøre alle kritiske røster er å bruke to herskerteknikker:

-usynliggjøring av alle som ønsker å debattere realitetene.
-Tilbakeholding av informasjon

Denne overlegne oppførselen synes jeg hun skal legge av seg og isteden svare på noen av spørsmålene hun har fått:
For tredje gang gjennomfører kommunen flate kutt i lønnsbudsjettet. Skoler, barnehager, teknisk avdeling og helse- og sosialavdelinger får mindre lønnsmidler og vil derved yte mindre. Er dette bra for befolkningen? Hvorfor stemte du ned å få utredet konsekvensene av disse kuttene?

Med samhandlingsreform stilles store krav til kommunen. I budsjettet er kostnadene til å flytte sykehjemsbeboere hjem når ny avdeling åpner og en post for å dekke økningen i antallet eldre lagt inn. Ellers finnes ingen av de tingene som er nødvendig for å møte samhandlingsreformens krav til kommunen, slik som økt behov for forebygging lagt inn. Hjemmetjenestene får f.eks bare kutt. Er dette forsvarlig?

Velforbundet fikk kuttet sine sedvanlige 200 000 kroner de har fått for å støtte lokale vel med dekking av utgifter til utbedring av veier m.m. Er det fornuftig? Er det hevn for at Velforbundet fikk stoppet privatiseringen av vedlikeholdet av velveiene?

I tilleg til våre spørsmål synes vi det er påfeallende at ordføreren ikke har svart på bl.a. innleggene fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet.
Geir Christensen
Rødt

Anna Kathrine Eltvik: Løgn, forbannet løgn og statistikk

Tue, 27 Dec 2011 14:27:24 +0000

Kunnskap og visshet er i vår tid to viktige begrep. Konklusjoner som er dannet på sanselige erfaringer har i grunnen stått høyt i kurs helt siden de gamle grekerne slo sine kloke hoder sammen, men det er i moderne tid at forskning basert på empiriske bevis virkelig har fått bredt fotfeste.

Dette har både sine fordeler og bakdeler. Å kunne vise til empirisk målbare data og fakta i en diskusjon, får den som fremfører sine argument til å virke troverdig og tillitsvekkende. Forskeres nitidige arbeid feier enhver tvil vekk om man vet å bruke deres konklusjoner på en kløktig måte.

Filosofen og vitenskapsteoretikeren Karl Popper som døde i 1994, rakk å minne oss på en særdeles vesentlig ting:

«En vitenskapelig lovmessighet kan aldri verifiseres med aldri så mange positive iakttagelser.»

Det nytter altså lite å hevde at vitenskapen gir entydige sannheter. Vitenskapelighet kjennetegnes først og fremst av falsifiserbarhet, ikke verifiserbarhet. Møter man på mennesker som er skråsikre fordi de kan vise til en statistisk undersøkelse, behøver man ikke å legge seg flat. Mark Twain sin frase om at det finnes tre slags løgner, løgn, forbannet løgn og statistikk, er i så måte like dagsaktuell som den var på 1800-tallet.

Mange politikere, meg selv inkludert, kunne nok med fordel blitt flinkere til å presentere sannsynlige, velbegrunnede tolkninger og antydninger om en løsning fremfor å hevde at det bare finnes en vei å gå. Når løfter ikke blir innfridd, svekkes tillit. Det er dermed ikke sagt at det er tøv å operere med politiske retninger. Velforeninger kan ikke like gjerne styre by og land som politikere, for politikere er i stor grad farget av hvilke ideal de setter høyest.

Ingen bør innbille seg at sosialpolitikk eller fordeling av økonomiske goder er tilfeldig.

Det å innrømme at man ikke sitter med svaret, er i dag blitt et tegn på svakhet. Når noen slipper unna med å gi innvandrere skylden for landets økonomiske problemer, så er det ikke fordi teorien er plausibel. Det handler nok mest om at det er deilig å kunne tro på noe som en ikke vet svaret på. Dessuten er det mye mer beleilig å peke på noen som skiller seg ut enn å granske seg selv. Lange utgreiinger om inflasjon, kapitalisme, styringsrente, agflasjon og undertrykking av klasser kan en klare seg uten. Det er statistikker som forteller at innvandrere voldtar og går på trygd som går hjem.

Om Mark Twain skal slippe å bli liggende og vri seg i graven sin til evig tid, bør noen og enhver forholde seg til kunnskap og visshet på en mer konstruktiv måte enn de gjør i dag. Ellers bør en kanskje være forsiktig med å kalle seg selv for opplyst og rasjonell.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Anna Kathrine Eltvik: Rocke-Rolfen 50 år!

Sun, 25 Dec 2011 15:12:10 +0000

Rockeguruen og Hardangeraksjonisten Rolf Sejersted, fyller 21. januar 50 år. Heldigvis gjør han det han kan aller best – inviterer til musikkfest. Rolf vil ikke ha gaver, men ber folk betale kr 200 i døren. På kjøpet får man både levende musikk og DJ. Han lover et heidundrandes 80-tallsparty.

Sted: Galleri Nygaten.
Tid: Lørdag 21. januar (2012) klokken 2000.

Back in beige!

Hvis du trykker her, finner du både mer info og mulighet til å melde deg på.

Anna K. E. i AnnaKathrine

Anna Kathrine Eltvik: Ønsker om en riktig god jul!

Sat, 24 Dec 2011 09:08:24 +0000

Ønsker alle mine lesere på tvers av partigrenser en riktig fin og fredelig jul. På denne datoen det vel neppe noen som skal begynne å belære meg fordi jeg tror at det er mulig å skape fred på jorden – uten å bruke våpen?

For å sitere en venninne:

For å skape fred er kommunikasjon det eneste “våpen” man bør bruke.

Vi som har muligheten til å sitte og kose oss med kjente og kjære i kveld mens vi spiser god mat og åpner fine gaver, kan sette av litt tid til å tenke på alle de millioner av mennesker i verden som fremdeles må leve daglig med vold, krig og frykt. Hadde jeg vært kristen, hadde jeg bedt Gud velsigne dem.

Anna K. E. i AnnaKathrine